Hola! fra Paraguay! Vi har nå bodd ei uke i Paraguay og vi stortrives! Vi har møtt mange ulike mennesker, fått et innblikk i kulturen og samfunnet her, og fått kjent litt kirkelivet her i Sør Amerika.

Gresset er alltid grønnere på den andre siden.. 

og det er det virkelig her! Vi bor i en veldig frodig del av Paraguay og det yrer av liv over alt! Paraguay har skikkelig fin natur med mye grønne trær og blomster i kontrast til den røde bakken. Atyrá er helt nydelig og vi gleder oss til å bo her de neste månedene.

En annen ting vi har forelsket oss i, i alle fall team-medlemmet med størst sovehjerte, er siesta! Det er en periode midt på dagen da man kan sove. Utrolig digg! Det tar på å flytte til en ny kultur, det å være rundt nye mennesker og et nytt språk, så denne perioden nytes for å si det sånn!

Vi kysser både til høyre og venstre 

Noen av de første innblikkene vi fikk av menneskene i Paraguay var første kvelden vår da det norske misjonærparet vi bor ved siden av (Thomas og Camilla) arrangerte en velkomstfest for oss der vi fikk møte noen av de fra menigheten vår. Paraguayanere virker veldig åpne, blide og imøtekommende, noe vi har fått erfare hele uka.

Her kysser de hverandre på kinnene hver gang de møtes og hver gang de drar fra hverandre igjen. Her har vi allerede hatt noen kleine øyeblikk, der vi fra Norge har gått for håndhilsning mens de har gått for kyssing.  Til forvirring er det noen som ikke kysser men hilser med hånda i stedet. Spesielt kleint blir det når vi da går for kyssing. Say what liksom? Veldig forvirrende. Man vet dermed aldri hva man kan forvente, så man må bare være frimodig og ta det hele med et smil! «Smil og nikk jenter, bare smil og nikk..»

Samme kveld fikk vi smake på Piña- og Guaranabrus som kom i 3 liters-flasker! Thomas og Camilla har vaffeljern så vi fikk stekt norske vafler (det har aldri smakt så godt!) og Paraguayanerne stod for Tereré. Dette er den «sosiale koden» , eller drikken, for å komme inn i gjengen og kulturen her. Vi er litt uenige om hva det smaker og om det var godt, men en oppfatning er at det smaker som kald grønn te.

Det er nesten som en sånn fredspipe. De har noe grønt (plante, te, urter??) som de har oppi en kopp og så heller de vann i. Denne koppen, med sugerør, går så på rundgang hele kvelden. Blir vi i Paraguayteamet syke er nok ikke grunnen dårlig drikkevann, det er nok heller fremmed bakteriekultur fra alle vi deler drikke og dermed spytt med, haha.

Vi snakker spansk! Det vil si… vi prøver

Velkomstkvelden var også første anledning til å teste spanskkunnskapene våre. Vi som har hatt spansk på skolen før synes det gikk overraskende bra, vi skjønte faktisk enkelte ting innimellom! Men vi fikk så klart hjelp av både ordbok og tolk. Det hjalp veldig at de vi snakket med viste oss stor tålmodighet og et ønske om å forstå det vi sa. Også her gikk vi på noen bommerter, som at Aina klarte å si hun hadde en lillebror på 44 år i stedet for 14. Når reaksjonen var «Qué?!?!», da skjønte vi fort at hun hadde sagt noe feil.

Denne uka har vi hatt språkskole med læreren vår Marisel der vi har lært spansk. Vi har kjent på frustrasjon og irritasjon da ingen av oss er særlige tålmodige når det kommer til språklæringen. Vi vil gjerne forstå og kunne snakke med de rundt oss, nå med en gang! Vi, som alle andre, må nok bare ta tiden til hjelp. Det går sakte, men det går fremover.

De har MYE spennende mat!

Noe av det mest spennende ved et nytt land er å gå inn i butikker og å smake på lokal mat. Rett ovenfor der vi bor har vi en Hipermarkado, en alt mulig-butikk der vi har hamstra masse forskjellig mat. Hver matvare kommer i sånn circa hundre forskjellige varianter og det meste viser seg å inneholde farlig mye sukker. Karoline sin reaksjon på eplejuicen vi drakk i dag tidlig var «Hvis eplekjærlighet på pinne hadde kommet i flytende form hadde den smakt akkurat det samme som eple-juicen vår».

Ellers har vi funnet godt syltetøy og noe som heter Dulce de leche som smaker akkurat det samme som norsk Hapå. Noen kjente smaker er veldig godt! Og så er det betryggende at vi har med leverpostei fra Norge.

Dette var oppdateringen fra Guaychicas for denne gang,

Hasta luego!

Comments

Takk for et spennende reisebrev og gine bilder 😄 Moro å følge dere. Hilsen fra en gammel Bhutanmisjonær ( lærer i Voksenopplæringa nå)
Karin Win