\u00c9n uke til avgang. Spenningen er til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5 i klasserommet. De siste ukene har vi l\u00e6rt om kultur og h\u00f8rt en rekke historier om kulturm\u00f8ter fra b\u00e5de misjon\u00e6rer og s\u00e5kalte eksperter p\u00e5 omr\u00e5det. Vi har gjort et dypdykk i misjon og l\u00e6rt om den tykke, r\u00f8de tr\u00e5den gjennom Bibelen. Om kontekstualisering og kommunikasjon; alt for \u00e5 bli klare til akkurat dette \u00f8yeblikket.<\/p>\n
Rektor \u00d8rjan st\u00e5r foran i rommet og vifter med en flybillett. \u201dBangladesh!\u201d Jubel! Vi i Bangladesh-teamet ser p\u00e5 hverandre og smiler av forventning. Vi hadde alts\u00e5 gjettet riktig avgang av de \u00f8rten reisemulighetene Trondheim-Dhaka den helgen.<\/p>\n
Ventetid<\/strong><\/h4>\n
N\u00e5 er alts\u00e5 \u00f8yeblikket jeg har ventet p\u00e5 n\u00e6rmere enn noen gang. I nesten et \u00e5r har jeg visst at jeg skulle f\u00e5 reise til Bangladesh i november. Allikevel har det alltid f\u00f8ltes s\u00e5 utrolig langt frem i tid, og som et eventyr som egentlig aldri kommer til \u00e5 skje. Det er jo helt surrealistisk at jeg skal bo i Bangladesh de neste fire og en halv m\u00e5nedene!<\/p>\n
Hvordan kan jeg egentlig forberede meg p\u00e5 noe s\u00e5nt? Et muslimsk land, med en helt annen kultur p\u00e5 andre siden av jorda. Et nytt spr\u00e5k og uforst\u00e5elige bokstaver. Et helt annet kvinnesyn og en fremmed m\u00e5te \u00e5 kle seg. Hva er det egentlig jeg skal v\u00e6re med p\u00e5?!<\/p>\n
Mange f\u00f8lelser<\/strong><\/h4>\n
Redselen har begynt \u00e5 melde seg. Jeg skal reise s\u00e5 utrolig langt hjemmefra. Til et land og en kultur jeg kan s\u00e5 alt for lite om. Kommer jeg til \u00e5 l\u00e6re nok spr\u00e5k? Hvordan skal jeg egentlig oppf\u00f8re meg? F\u00e5r jeg lov til \u00e5 snakke med menn? Hvordan skal jeg m\u00f8te mennesker som har blitt utsatt for hendelser jeg ikke en gang klarer \u00e5 se for meg? Redsel og spenning.<\/p>\n
Samtidig gleder jeg meg helt vilt til \u00e5 dra! Tenk s\u00e5 spennende \u00e5 f\u00e5 leve i en s\u00e5 annerledes kultur! Tenk p\u00e5 alle menneskene jeg f\u00e5r m\u00f8te. All den gode og nye maten jeg f\u00e5r spise. Alle de nye skikkene jeg f\u00e5r blir kjent med. Og alle minnene og de gode stundende jeg kommer til \u00e5 sitte igjen med! Dette kommer til \u00e5 bli mitt livs st\u00f8rste opplevelse!<\/p>\n
Team<\/strong><\/h4>\n
Etter elleve uker i Trondheim har jeg blitt godt kjent med alle p\u00e5 G\u00e5 Ut Senteret og spesielt med de som skal til Bangladesh. Jeg er s\u00e5 utrolig heldig og f\u00e5 reise sammen med tre andre herlige, sprudlende og fantastiske jenter: Rebecca, Fredrikke og Ingrid.<\/p>\n
Vi har bodd sammen i kollektiv, og l\u00e6rt hverandre veldig godt \u00e5 kjenne. Uten dem hadde jeg aldri i verden turt \u00e5 reise til Bangladesh! Jeg tror det er helt vesentlig \u00e5 v\u00e6re omringa av noen man stoler p\u00e5 og kan st\u00f8tte seg p\u00e5 n\u00e5r man reiser til et s\u00e5 fremmed land. Man trenger noe trygt og kj\u00e6rt n\u00e5r alt rundt er nytt og spennende.<\/p>\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tTeam Bangladesh og team Nepal under h\u00f8stens 63 grader nord.\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n
Skolen har bidratt mye og gitt oss mange hjelpemidler i team-byggingen gjennom blant annet teamsamlinger med en veileder. Helt siden vi startet p\u00e5 skolen har vi m\u00f8ttes med jevne mellomrom og snakket om temaer som troshistorie, konflikth\u00e5ndtering, rollefordeling og kriseh\u00e5ndtering. Disse har v\u00e6rt til stor hjelp og sikret gode forutsetninger for godt samspill og kommunikasjon i gruppa. Samtidig har vi blitt godt kjent og dannet en trygg arena.<\/p>\n
Forventninger <\/strong><\/h4>\n
Gud gj\u00f8r store ting ogs\u00e5 i dag! De siste m\u00e5nedene har jeg b\u00e5de f\u00e5tt kjenne p\u00e5 kroppen at Gud er n\u00e6r og h\u00f8rt mange historier om m\u00f8ter mellom Ham og mennesker. Vi har h\u00f8rt om hvordan store folkemengder vender seg om til Ham og om hvordan Guds n\u00e6rv\u00e6r virkelig kan b\u00e5de f\u00f8les og sees p\u00e5 Ffald-y-Brenin i Wales.<\/p>\n
Jeg har store forventninger til det Gud har lagt foran meg og de andre studentene p\u00e5 G\u00e5 Ut Senteret. F\u00f8rst sendte han oss til Trondheim. N\u00e5 sender han oss ut i den store verden. P\u00e5 oppdrag fra Ham; \u00e5 spre Guds misjon.<\/p>\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\u00d8ydis under stilletid i hagen utenfor G\u00e5 Ut Senteret.\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n
De siste m\u00e5nedene har jeg ogs\u00e5 blitt oppmerksom p\u00e5 den enorme kraften det er i b\u00f8nn. Gud h\u00f8rer virkelig, og han handler! N\u00e5r vi ber er det Gud som jobber, og vi kan legge alt i hans hender. Han har kontroll!<\/p>\n
S\u00e5 la oss n\u00e5 legge alt frem for Ham, og ha forventninger til at Han skal arbeide i og rundt oss!<\/p>\n
G\u00e5 Ut Senteret neste \u00e5r?<\/strong><\/h4>\n
![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/11\/63gradernord.jpeg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/11\/Foto_amalie-e1541965307341.jpg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t