![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/10\/GUS-Etiopia-wed-11.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\tYWAM Etiopia<\/strong><\/h4>\nTidligere i uken m\u00f8tte vi amerikanerne Brannon, Shannon og Austin som tidligere har tatt DTS p\u00e5 basen p\u00e5 Kona, Hawaii. DTS (Disippeltreningsskole) er en slags type bibelskole styrt av Ungdom i oppdrag (YWAM), en global misjonsorganisasjon. En vanlig DTS inneb\u00e6rer 3 m\u00e5neders oppl\u00e6ring og dypdykk i eget trosliv med fokus p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re Gud \u00e5 kjenne, etterfulgt av 3 m\u00e5neders misjonspraksis i det store utland.<\/p>\n
Brannon tok en DTS f\u00f8r Shannon og Austin, men ble teamlederen deres p\u00e5 misjonsturen de hadde til Tyrkia. I Tyrkia kjente amerikanerne p\u00e5 et sterkt kall om \u00e5 dra til Etiopia, og de startet relativt nylig en DTS her i Addis Abeba. Her fikk vi v\u00e6re med p\u00e5 det de kaller for Friday Church, det vi hjemme i Norge gjerne kaller huskirke, sammen med staben og DTS-elevene her.<\/p>\n
\n\t\t\t\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/10\/GUS-Etiopia-fred-1.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>\n\t\t\t\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/10\/GUS-Etiopia-fred-2.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>\n\t\t\t\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/10\/GUS-Etiopia-fred-3.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>\n\t\t\t\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/10\/GUS-Etiopia-fred.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n\u00c5 f\u00e5 v\u00e6re med i huskirken her var for samtlige en meget sterk og vakker opplevelse. Etioperene er generelt sv\u00e6rt inkluderende og vi f\u00f8lte oss hjemme og komfortable i det som skjedde. UiO-teamet hadde nettopp startet en 24-timers b\u00f8nnesession, og derfor var ikke denne huskirkesamlingen helt ordin\u00e6r. Vi var samlet i b\u00f8nn og lovsang, delt opp i grupper hvor vi ba for ulike emner og lyttet til Gud sammen.<\/p>\n
Det var utrolig fint \u00e5 se alle tilbe Gud av hele hjerte, og her har vi s\u00e5 absolutt noe \u00e5 l\u00e6re om overgivelse! Til tross for at lovsangen foregikk 100% p\u00e5 amharisk fikk vi erfare at Gud ikke er norsk, Han er for evig den samme. Fullt band er ikke plent n\u00f8dvendig for at Gud h\u00f8rer oss. Litt vemodig \u00e5 da m\u00e5tte dra hjem for \u00e5 gj\u00f8re oss klare for siste d\u00f8gn i Etiopia.<\/p>\n
Vi krasjer et bryllup<\/strong><\/h4>\nSom tidligere beskrevet p\u00e5 denne bloggen er etiopiernes gjestfrihet en smule overd\u00e5dig, s\u00e5 da vi plutselig p\u00e5 l\u00f8rdag fikk invitasjon til bryllup var dette ikke veldig overraskende, men meget hyggelig. Bruden var nemlig en bekjent av v\u00e5r etiopiske venn Yonas.<\/p>\n
Bryllupseremonien skilte seg naturlig nok ut fra en standard, norsk vielse. Det f\u00f8rste som m\u00f8tte oss i kirken var et sterkt, blendende lys. S\u00e5nne hvite lys fotografer bruker. I Etiopia fungerer en bryllupseremoni som en slags photoshoot, og det var ikke bare lysene som skulle tilsi det. Det var ikke bare en fyr som skulle forevige minnene fra denne dagen, men hele fem fotografer, videografer og assistenter. Og det var p\u00e5 ingen m\u00e5te av betydning \u00e5 v\u00e6re diskr\u00e9. Fotografene tok mye mer oppmerksomhet enn brudeparet selv.<\/p>\n
En annen bemerkelsesverdig ulikhet var musikken. Her var lite kirkeorgel og salmer, men et lite keyboard som kompenserte for alle instrumentene. Lovsangsbolken var meget fin, og veldig lang. Gjestene satt ikke passivt p\u00e5 benkeraden, men her var det klapping og roping, litt som man ser for seg klassisk afrikansk lovsang. S\u00e5 m\u00e5 vi ikke glemme \u00e5 si noe om selveste bruden, som mildt sagt var veldig vakker!<\/p>\n
\n\t\t\t\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/10\/GUS-Etiopia-wed-2-1.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>\n\t\t\t\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/10\/GUS-Etiopia-wed-1-1.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\nDet siste m\u00e5ltid<\/strong><\/h4>\nDirekte fra vielsen dro vi hjem til Yonas for \u00e5 spise. I denne husholdningen er kun det beste godt nok for gjestene, og jeg kan med trygghet skrive under p\u00e5 at det er det beste injeram\u00e5ltidet jeg har spist!<\/p>\n
<\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure><\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure><\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure><\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n\u00c5 f\u00e5 v\u00e6re med i huskirken her var for samtlige en meget sterk og vakker opplevelse. Etioperene er generelt sv\u00e6rt inkluderende og vi f\u00f8lte oss hjemme og komfortable i det som skjedde. UiO-teamet hadde nettopp startet en 24-timers b\u00f8nnesession, og derfor var ikke denne huskirkesamlingen helt ordin\u00e6r. Vi var samlet i b\u00f8nn og lovsang, delt opp i grupper hvor vi ba for ulike emner og lyttet til Gud sammen.<\/p>\n
Det var utrolig fint \u00e5 se alle tilbe Gud av hele hjerte, og her har vi s\u00e5 absolutt noe \u00e5 l\u00e6re om overgivelse! Til tross for at lovsangen foregikk 100% p\u00e5 amharisk fikk vi erfare at Gud ikke er norsk, Han er for evig den samme. Fullt band er ikke plent n\u00f8dvendig for at Gud h\u00f8rer oss. Litt vemodig \u00e5 da m\u00e5tte dra hjem for \u00e5 gj\u00f8re oss klare for siste d\u00f8gn i Etiopia.<\/p>\n
Vi krasjer et bryllup<\/strong><\/h4>\nSom tidligere beskrevet p\u00e5 denne bloggen er etiopiernes gjestfrihet en smule overd\u00e5dig, s\u00e5 da vi plutselig p\u00e5 l\u00f8rdag fikk invitasjon til bryllup var dette ikke veldig overraskende, men meget hyggelig. Bruden var nemlig en bekjent av v\u00e5r etiopiske venn Yonas.<\/p>\n
Bryllupseremonien skilte seg naturlig nok ut fra en standard, norsk vielse. Det f\u00f8rste som m\u00f8tte oss i kirken var et sterkt, blendende lys. S\u00e5nne hvite lys fotografer bruker. I Etiopia fungerer en bryllupseremoni som en slags photoshoot, og det var ikke bare lysene som skulle tilsi det. Det var ikke bare en fyr som skulle forevige minnene fra denne dagen, men hele fem fotografer, videografer og assistenter. Og det var p\u00e5 ingen m\u00e5te av betydning \u00e5 v\u00e6re diskr\u00e9. Fotografene tok mye mer oppmerksomhet enn brudeparet selv.<\/p>\n
En annen bemerkelsesverdig ulikhet var musikken. Her var lite kirkeorgel og salmer, men et lite keyboard som kompenserte for alle instrumentene. Lovsangsbolken var meget fin, og veldig lang. Gjestene satt ikke passivt p\u00e5 benkeraden, men her var det klapping og roping, litt som man ser for seg klassisk afrikansk lovsang. S\u00e5 m\u00e5 vi ikke glemme \u00e5 si noe om selveste bruden, som mildt sagt var veldig vakker!<\/p>\n
\n\t\t\t\n\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>\n\t\t\t\n\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\nDet siste m\u00e5ltid<\/strong><\/h4>\nDirekte fra vielsen dro vi hjem til Yonas for \u00e5 spise. I denne husholdningen er kun det beste godt nok for gjestene, og jeg kan med trygghet skrive under p\u00e5 at det er det beste injeram\u00e5ltidet jeg har spist!<\/p>\n
<\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure><\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/10\/GUS-Etiopia-wed-3.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n