{"id":513,"date":"2017-11-01T19:52:36","date_gmt":"2017-11-01T18:52:36","guid":{"rendered":"http:\/\/gus.no\/blogg\/?p=513"},"modified":"2017-11-01T19:56:52","modified_gmt":"2017-11-01T18:56:52","slug":"na-eventyret-startet","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/gus.no\/blogg\/na-eventyret-startet\/","title":{"rendered":"N\u00e5 har eventyret startet!"},"content":{"rendered":"
<\/p>\n
Avreise<\/strong><\/h3>\n
Klokken 03.45 natt til fredag v\u00e5knet vi klare for avreise. Vi fikk pakket pysjen i halvs\u00f8vne og sjekket rommene f\u00f8r vi satte oss rundt frokostbordet. Det var veldig stille og mange spente f\u00f8lelser i luften. Kvelden f\u00f8r var det ikke lett \u00e5 sovne s\u00e5 vi hadde bare f\u00e5tt 2-3 timer s\u00f8vn. Det begynte \u00e5 n\u00e6rme seg avreise tid og \u00d8rjan ville snart komme og hente oss. Plutselig h\u00f8rte vi at det banket p\u00e5 d\u00f8ren og Marte fra Etiopia-teamet kom inn for \u00e5 si hade! Og s\u00e5 banket det igjen og igjen og igjen! Vi ble veldig glade for \u00e5 se at flere faktisk orket \u00e5 st\u00e5 opp klokken 04 en fredagsmorgen for \u00e5 si hade til oss. Vi kom oss ut og ned og til flyplassen og s\u00e5 startet reisen.<\/p>\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t5 timer venting i K\u00f8benhavn leder til Yatzy!\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n
Reisen varte i nesten 24 timer og vi klarte oss veldig bra. Men helt mot slutten, etter at vi hadde mellomlandet i Singapore og skulle videre til Phnom Penh i Kambodsja, s\u00e5 begynte vi \u00e5 bli slitne og stresse litt. Vi kunne ikke ta med oss vannet til gaten og m\u00e5tte drikke opp det, vi skj\u00f8nte ikke helt engelsken og trodde vi skulle om bord i flyet p\u00e5 feil tidspunkt og vi mistet nesten et pass, men vi kom oss ombord til slutt! Dette flyet var mye mindre enn det forrige og aircondition stod p\u00e5 fullt. Noen fikk til \u00e5 sove litt mens andre bare fr\u00f8s. Og plutslelig s\u00e5 landet vi i Kambodsja!!<\/p>\n
Velkomst<\/strong><\/h3>\n
Det f\u00f8rste vi kjente n\u00e5r vi gikk ut d\u00f8rene p\u00e5 flyplassen var veggen av varme. Det var 30 grader og en herlig bris. Det stod mange mennesker ute \u00e5 ventet p\u00e5 venner og kjente, men helt bak stod det en glad og smilende gjeng som veivet med norsk flagg og en stor plakat der de hadde skrevet navnene v\u00e5re og tegnet det kambodsjanske flagget!<\/p>\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t«Strike a pose» f\u00f8rste gang vi m\u00f8ttes!\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n
De var \u00a0s\u00e5 hyggelige og glade for at vi kom og jeg tror alle stod \u00e5 smilte til det gjorde vondt i kinnene! Etterhvert kom vi oss inn i minibussen de skulle hente oss i og var p\u00e5 vei til «dorms» der vi skal bo i 4,5 m\u00e5ned. Da vi satte oss inn i minibussen ble vi f\u00f8rst overrasket over at de hadde setebelter, men vi oppdaget raskt at det ikke var noe sted \u00e5 feste dem.<\/p>\n
Turen bestod av mange sp\u00f8rsm\u00e5l og litt omvisning i byen. Vi hadde h\u00f8rt at trafikken var helt syk her nede, men det var noe helt annet \u00e5 se det selv! Biler, motorsykler, tuk tuker og lastebiler kj\u00f8rte i alle mulige retninger med s\u00e5 mye bagasje og folk p\u00e5 at vi var redde de skulle velte! De som hentet oss sa at de andre var p\u00e5 skolen og at vi kom til \u00e5 m\u00f8te dem senere, men n\u00e5r vi gikk inn porten s\u00e5 stod det en hel gjeng \u00e5 \u00f8nsket oss velkommen med sang og klapping! De hjelp oss \u00e5 finne rommene og vi fikk litt tid til \u00e5 slappe av f\u00f8r lunch.<\/p>\n
Ris og spill<\/strong><\/h3>\n
Den f\u00f8rste lunchen v\u00e5r her i Kambodsja bestod av en gr\u00f8nn suppe-lignende rett med moste gr\u00f8nnsaker og selvf\u00f8lgelig; ris. Vi spiste sammen med studentene og tok til oss alt av nye inntrykk, lukter og smaker. Etter lunchen ble vi invitert til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 Ligretto, og vi svarte s\u00e5 klart ja! Vi visste ikke at det gikk an \u00e5 finne det utenfor Skandinavia, s\u00e5 vi tenkte at dette skal vi klare. Ikke visste vi hva som ventet oss! De var super raske og spilte som noen lyn. Det endte opp med at vi hadde mange minuspoeng, men koste oss ekstremt mye.<\/p>\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tTrenger heldigvis ikke \u00e5 snakke samme spr\u00e5k for \u00e5 spille dette!\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n
Resten av den f\u00f8rste dagen bestod for det meste av \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 holde oss v\u00e5kne etter jetlagen. Vi kom til Phnom Penh i ni-tiden p\u00e5 morgenen og hadde en hel dag foran oss. Heldigvis var dagen lagt opp slik at vi kunne slappe av, men vi ville snu d\u00f8gnet raskest mulig, s\u00e5 vi holdt oss v\u00e5kne (eller pr\u00f8vde i hvertfall».\u00a0Lysom, mentoren v\u00e5r her nede, inviterte oss p\u00e5 middag den kvelden. Svette, slitne og utrolig trette gikk vi inn til henne og ble m\u00f8tt av en god grill-lukt og en gjeng med smilende folk. 2 jenter satt \u00e5 lagde v\u00e5rruller og vi ble invitert til \u00e5 pr\u00f8ve selv. De f\u00f8rste v\u00e5rrullene s\u00e5 ikke spesielt imponerende ut, men etterhvert synest vi selv at de s\u00e5 ganske s\u00e5 bra ut. De smakte i hvertfall helt himmelsk!<\/span><\/p>\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tHer rulles det gode v\u00e5rruller\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tMaren og Sunniva p\u00e5 verandaen der vi spiste\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n
Kambodsjansk tid<\/strong><\/h3>\n
Hver s\u00f8ndag pleier det \u00e5 v\u00e6re m\u00f8te i nederste etasjen og vi hadde h\u00f8rt at det kommer to dansker der som jobber her i Kambodsja og gledet seg til \u00e5 m\u00f8te oss. M\u00f8te skulle starte klokken 0900 og s\u00e5 spiste vi frokost med mentor og familien hennes. Tid er ikke sett p\u00e5 samme m\u00e5te her som i Norge. Plutselig sa mannen hennes «Oh I think we are late!» og vi s\u00e5 at klokken var blitt 0910, men det var jo han som skulle lede m\u00f8te! Vi forventet at han skulle sprette opp, men han fortsatte \u00e5 spise maten sin og vi var ikke nede f\u00f8r 0930, og da gikk det enda 10 minutter f\u00f8r vi satte oss sammen med tolken v\u00e5r og de to danske jentene Katrine og Johanne.<\/p>\n
Alt var p\u00e5 khmer, b\u00e5de sang, tale og b\u00f8nn. Heldigvis hadde vi en oversetter som satt sammen med oss s\u00e5 vi fikk med oss det meste. P\u00e5 m\u00f8te den dagen var det 3 studenter som delte et vitnesbyrd fra Kambodsjas f\u00f8rste Impuls der de hadde tatt i mot Jesus. Det var veldig sterkt og fint \u00e5 h\u00f8re.<\/p>\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tVelsigner de 3 som delte vitnesbyrd\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tMat med studentene etter gudtenesten\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tSunniva og Maren har funnet seg lunch\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tKatrine og Johanne fikk v\u00e6re med p\u00e5 takterrassen etter m\u00f8te\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n
P\u00e5 takterrassen med danskene fikk vi mange nyttige tips, for de har allerede bodd her i 3 m\u00e5neder. Vi fikk ogs\u00e5 planlagt \u00e5 m\u00f8tes igjen og er veldig takknemlige for at det er flere her nede i samme sko som oss.<\/p>\n
Tuk tuk for f\u00f8rste gang<\/strong><\/h3>\n
Lysom fortalte oss at vi skulle til «The Russian Marked» for \u00e5 kj\u00f8pe inn litt kl\u00e6r og ting vi manglet. For \u00e5 komme oss dit s\u00e5 skulle vi ta v\u00e5r f\u00f8rste tuk tuk. Vi fikk presset de klamme og svette kroppene v\u00e5res bak i tuk tuken og sj\u00e5f\u00f8ren startet den humpete turen. Vi vinglet frem og tilbake langs de smale gatene hvor vi m\u00f8tte p\u00e5 motorsykler fra alle sidegater og i begge kj\u00f8refeltene. Etterhvert kom vi oss ut p\u00e5 en st\u00f8rre vei hvor det var enda flere kj\u00f8ret\u00f8y og mennesker. Det begynte \u00e5 g\u00e5 litt saktere og plutselig svingte tuktuk-sj\u00e5f\u00f8ren inn i innerste kj\u00f8refelt hvor han stoppet opp. Han og Lysom ropte noe frem og tilbake og s\u00e5 hoppet han ut og l\u00f8p sin vei. Vi satt igjen og Lysom fortalte oss at vi var tom for bensin.<\/p>\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tHer satt vi \u00e5 ventet p\u00e5 sj\u00e5f\u00f8ren en stund\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n
Etter en stund kom sj\u00e5f\u00f8ren, men han var p\u00e5 andre siden og gikk over veien ved \u00e5 bare sneie borti mange biler og motorsykler. Da kjente vi virkelig hjerte i halsen, men det gikk heldigvis bra! Han helte p\u00e5 to flasker med bensin i tanken (Ja, de selger flasker med bensin i langs veien) og s\u00e5 kom vi oss avg\u00e5rde igjen.<\/p>\n
The Russian Marked<\/strong><\/h3>\n
The Russian Marked er et omr\u00e5de med mange boder tett inntil hverandre hvor de selger alt. Det g\u00e5r maks 3 i bredden i de bredeste gatene og 1 i bredden i de smaleste. Dette var f\u00f8rste gang vi s\u00e5 turister og det var en del av dem. Vi h\u00f8rte fransk og amerikansk rundt oss p\u00e5 alle kanter, men ogs\u00e5 masse khmer fra de som stod og solgte. Luften var tett og varm, det luktet en blanding av svette, r\u00f8yk, mat og parfyme.<\/p>\n
Den kvelden spiste vi ute sammen med Lysom p\u00e5 en cafe og slappet av p\u00e5 takterrassen da vi kom hjem. Disse to f\u00f8rste dagene har v\u00e6rt veldig spennende og vi har f\u00e5tt sett mye og l\u00e6rt mye! Her er litt flere bilder fra resten av dagene:<\/p>\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tUtsikt fra takterrassen v\u00e5r\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tNils, Kristoffer og Sunniva fikk pr\u00f8vd seg p\u00e5 fotball i 32 varmegrader\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tRis og antibac til alle m\u00e5ltid!\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t«Stupa» p\u00e5 The Killing Fields. F\u00e6l, men viktig historie.\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n
![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/10\/20171027_100415.jpg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/10\/received_10212684209476556.jpeg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/10\/received_1272768442828244.jpeg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/20171028_175012.jpg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/received_1718376254901500.jpeg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/10\/FB_IMG_1509339892940.jpg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/10\/FB_IMG_1509339914442.jpg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/10\/received_10212693328264520.jpeg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/10\/received_10212693327824509.jpeg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/10\/received_10212693327544502.jpeg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/10\/20171029_150327.jpg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/10\/FB_IMG_1509276865715.jpg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/20171028_104918.jpg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/20171030_140322.jpg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/20171031_183655.jpg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/20171031_171709.jpg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t