![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/DSC00277.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/DSC00310-2.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/DSC00327.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\tKathmandu<\/strong><\/h4>\n\u00c5 du og du og Kathmandu. Hvor begynner vi? Byen kan bare beskrives som en fargeklatt som det alltid er lyd i. Glem de kjedelige hvite husene hjemme i Norge, her har du hele fargespekteret. Vakre m\u00f8nstre, kunstverk p\u00e5 murene, symboler i alle retninger, s\u00e5 langt \u00f8ye kan se. Overalt lever det mennesker p\u00e5 markeder og trafikk p\u00e5 veiene.<\/p>\n
Trafikken i Nepal er egentlig overraskende lik menneskene som lever her. Kan du forestille deg at tuting kan v\u00e6re ydmykt? At det er trygt \u00e5 st\u00e5 midt ute i den villeste trafikk og likevel f\u00f8le deg trygg fordi alle passer p\u00e5 \u00e5 ikke treffe deg? Det er litt av f\u00f8lelsen vi sitter igjen med etter de siste dagene. Man skulle noen ganger tro det var et mysterium at ting ikke gikk galt i trafikken her, men realiteten er at det ikke er et mysterium. Folket i Nepal er et godt folk som passer p\u00e5 hverandre og dermed g\u00e5r det meste greit. Hadde det v\u00e6rt samme trafikk i Norge hadde det g\u00e5tt fryktelig galt, men her nede funker det helt utmerket.<\/p>\n
\n\t\t\t\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/DSC00394.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tFruktmarkedet p\u00e5 hj\u00f8rnet. Se opp for turistpriser\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n\n\t\t\t\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/DSC00351.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tH\u00e5ndholding er et vanlig syn i Nepal. Nils spurte om veien og dette resulterte i en koselig liten tur\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\nNepaleser undercover\u00a0<\/strong><\/h4>\nI teamet er vi s\u00e5 heldige \u00e5 ha en liten nepaleser med oss. Nils har bodd over fem \u00e5r i Nepal og kjenner b\u00e5de spr\u00e5k og kultur godt. Vi blir nok aldri lei av \u00e5 se de lokale bli overrasket n\u00e5r Nils begynner \u00e5 snakke nepali. Han l\u00e6rer oss ogs\u00e5 en del, og Helena og Lindy er noen sikkelig hermeg\u00e5ser som alltid lytter n\u00e5r Nils sl\u00e5r av en prat med taxisj\u00e5f\u00f8ren, mannen p\u00e5 gata eller spr\u00e5kl\u00e6reren v\u00e5r.<\/p>\n
\n\t\t\t\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/DSC00309.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tHelena og Nils utenfor det som tidligere var Nils sitt barndomshjem\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t\t\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/DSC00347.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tNils og hans «nepalske mor», Sarita\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n«Hundegalskap»<\/strong><\/h4>\nNylig var vi p\u00e5 bes\u00f8k hos Solveig, mentoren til guttene. Der fikk vi god mat og tips, og hadde det sikkelig koselig. Det ble etterhvert sent, og m\u00f8rket falt p\u00e5. Da vi skulle hjem var vi usikre p\u00e5 om vi skulle ta en taxi eller g\u00e5 hjem, men det var bare 20 min gange, s\u00e5 vi ruslet i vei.<\/p>\n
I Nepal er l\u00f8shunder et vanlig syn om dagen, der de ligger og d\u00f8ser seg i fredelig i solen. I m\u00f8rket virker de derimot ikke like fredelige. Etter f\u00f8rste solide bjeffesalve fra en halvstor hund var nerv\u00f8siteten til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5. Guttene tok hver sin stein i h\u00e5nden, \u00a0og Helena s\u00e5 ut som om hun var klar til \u00e5 pile avsted hvert \u00f8yeblikk. Selv om hundene i Nepal stort sett ikke bryr seg om mennesker og er for det \u00a0meste harml\u00f8se, virket plutselig taxi som en utrolig god ide.<\/p>\n
Vi snudde totalt vei fra den h\u00f8ylytte hunden og listet oss av sted for \u00e5 finne en taxi. Det tok heldigvis ikke lange stunden f\u00f8r det kom en liten bil med gult skilt p\u00e5 toppen forbi oss. Nils gikk med en gang bort til sj\u00e5f\u00f8ren for \u00e5 godsnakke litt og prute p\u00e5 prisen. Vi andre var lettet over \u00e5 slippe \u00e5 g\u00e5 hjem, men hundene var fortsatt rundt oss, og hundefrykt smitter nesten like fort som springvannet her.<\/p>\n
Det var ikke lett for stakkars Nils \u00e5 prute n\u00e5r det var s\u00e5 tydelig at vi uansett ikke kom til \u00e5 g\u00e5 hjem. I en liten evighet, eller kanskje tre minutter, stod de \u00e5 forhandlet om 50rupi (4nok), da vi gjorde det klart at vi var villig til \u00e5 betale dette, bare vi fikk slippe inn i bilen. Vi fikk klarsignal og alle sammen presset seg inn. Etter et par tidligere taxiturer har vi n\u00e5 utviklet en strategi som gj\u00f8r at fire av oss f\u00e5r plass i baksetet. Sammenstuet, men lettet ble stemmingen straks bedre, og vi fikk alle ledd godt over hvor redde vi hadde v\u00e6rt.<\/p>\n
<\/p>\n
…<\/b><\/p>\n
Vi trives veldig godt her, og gleder oss til de neste ukene. I dag startet vi p\u00e5 spr\u00e5kl\u00e6ring og er spente p\u00e5 hvordan det vil g\u00e5 framover. Gjerne v\u00e6r med \u00e5 be for at nettopp spr\u00e5ket skal g\u00e5 fint, s\u00e5 vi lettere kan komme i kontakt med mennesker her nede.<\/p>\n
\n\t\t\t\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/DSC00403.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tBeste m\u00e5ten \u00e5 l\u00e6re fargene p\u00e5 nepali: mal med noen barn\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t\t
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\tNepaleser undercover\u00a0<\/strong><\/h4>\nI teamet er vi s\u00e5 heldige \u00e5 ha en liten nepaleser med oss. Nils har bodd over fem \u00e5r i Nepal og kjenner b\u00e5de spr\u00e5k og kultur godt. Vi blir nok aldri lei av \u00e5 se de lokale bli overrasket n\u00e5r Nils begynner \u00e5 snakke nepali. Han l\u00e6rer oss ogs\u00e5 en del, og Helena og Lindy er noen sikkelig hermeg\u00e5ser som alltid lytter n\u00e5r Nils sl\u00e5r av en prat med taxisj\u00e5f\u00f8ren, mannen p\u00e5 gata eller spr\u00e5kl\u00e6reren v\u00e5r.<\/p>\n
\n\t\t\t\n\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tHelena og Nils utenfor det som tidligere var Nils sitt barndomshjem\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t\t\n\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tNils og hans «nepalske mor», Sarita\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n«Hundegalskap»<\/strong><\/h4>\nNylig var vi p\u00e5 bes\u00f8k hos Solveig, mentoren til guttene. Der fikk vi god mat og tips, og hadde det sikkelig koselig. Det ble etterhvert sent, og m\u00f8rket falt p\u00e5. Da vi skulle hjem var vi usikre p\u00e5 om vi skulle ta en taxi eller g\u00e5 hjem, men det var bare 20 min gange, s\u00e5 vi ruslet i vei.<\/p>\n
I Nepal er l\u00f8shunder et vanlig syn om dagen, der de ligger og d\u00f8ser seg i fredelig i solen. I m\u00f8rket virker de derimot ikke like fredelige. Etter f\u00f8rste solide bjeffesalve fra en halvstor hund var nerv\u00f8siteten til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5. Guttene tok hver sin stein i h\u00e5nden, \u00a0og Helena s\u00e5 ut som om hun var klar til \u00e5 pile avsted hvert \u00f8yeblikk. Selv om hundene i Nepal stort sett ikke bryr seg om mennesker og er for det \u00a0meste harml\u00f8se, virket plutselig taxi som en utrolig god ide.<\/p>\n
Vi snudde totalt vei fra den h\u00f8ylytte hunden og listet oss av sted for \u00e5 finne en taxi. Det tok heldigvis ikke lange stunden f\u00f8r det kom en liten bil med gult skilt p\u00e5 toppen forbi oss. Nils gikk med en gang bort til sj\u00e5f\u00f8ren for \u00e5 godsnakke litt og prute p\u00e5 prisen. Vi andre var lettet over \u00e5 slippe \u00e5 g\u00e5 hjem, men hundene var fortsatt rundt oss, og hundefrykt smitter nesten like fort som springvannet her.<\/p>\n
Det var ikke lett for stakkars Nils \u00e5 prute n\u00e5r det var s\u00e5 tydelig at vi uansett ikke kom til \u00e5 g\u00e5 hjem. I en liten evighet, eller kanskje tre minutter, stod de \u00e5 forhandlet om 50rupi (4nok), da vi gjorde det klart at vi var villig til \u00e5 betale dette, bare vi fikk slippe inn i bilen. Vi fikk klarsignal og alle sammen presset seg inn. Etter et par tidligere taxiturer har vi n\u00e5 utviklet en strategi som gj\u00f8r at fire av oss f\u00e5r plass i baksetet. Sammenstuet, men lettet ble stemmingen straks bedre, og vi fikk alle ledd godt over hvor redde vi hadde v\u00e6rt.<\/p>\n
<\/p>\n
…<\/b><\/p>\n
Vi trives veldig godt her, og gleder oss til de neste ukene. I dag startet vi p\u00e5 spr\u00e5kl\u00e6ring og er spente p\u00e5 hvordan det vil g\u00e5 framover. Gjerne v\u00e6r med \u00e5 be for at nettopp spr\u00e5ket skal g\u00e5 fint, s\u00e5 vi lettere kan komme i kontakt med mennesker her nede.<\/p>\n
\n\t\t\t\n\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tBeste m\u00e5ten \u00e5 l\u00e6re fargene p\u00e5 nepali: mal med noen barn\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t\t
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t«Hundegalskap»<\/strong><\/h4>\nNylig var vi p\u00e5 bes\u00f8k hos Solveig, mentoren til guttene. Der fikk vi god mat og tips, og hadde det sikkelig koselig. Det ble etterhvert sent, og m\u00f8rket falt p\u00e5. Da vi skulle hjem var vi usikre p\u00e5 om vi skulle ta en taxi eller g\u00e5 hjem, men det var bare 20 min gange, s\u00e5 vi ruslet i vei.<\/p>\n
I Nepal er l\u00f8shunder et vanlig syn om dagen, der de ligger og d\u00f8ser seg i fredelig i solen. I m\u00f8rket virker de derimot ikke like fredelige. Etter f\u00f8rste solide bjeffesalve fra en halvstor hund var nerv\u00f8siteten til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5. Guttene tok hver sin stein i h\u00e5nden, \u00a0og Helena s\u00e5 ut som om hun var klar til \u00e5 pile avsted hvert \u00f8yeblikk. Selv om hundene i Nepal stort sett ikke bryr seg om mennesker og er for det \u00a0meste harml\u00f8se, virket plutselig taxi som en utrolig god ide.<\/p>\n
Vi snudde totalt vei fra den h\u00f8ylytte hunden og listet oss av sted for \u00e5 finne en taxi. Det tok heldigvis ikke lange stunden f\u00f8r det kom en liten bil med gult skilt p\u00e5 toppen forbi oss. Nils gikk med en gang bort til sj\u00e5f\u00f8ren for \u00e5 godsnakke litt og prute p\u00e5 prisen. Vi andre var lettet over \u00e5 slippe \u00e5 g\u00e5 hjem, men hundene var fortsatt rundt oss, og hundefrykt smitter nesten like fort som springvannet her.<\/p>\n
Det var ikke lett for stakkars Nils \u00e5 prute n\u00e5r det var s\u00e5 tydelig at vi uansett ikke kom til \u00e5 g\u00e5 hjem. I en liten evighet, eller kanskje tre minutter, stod de \u00e5 forhandlet om 50rupi (4nok), da vi gjorde det klart at vi var villig til \u00e5 betale dette, bare vi fikk slippe inn i bilen. Vi fikk klarsignal og alle sammen presset seg inn. Etter et par tidligere taxiturer har vi n\u00e5 utviklet en strategi som gj\u00f8r at fire av oss f\u00e5r plass i baksetet. Sammenstuet, men lettet ble stemmingen straks bedre, og vi fikk alle ledd godt over hvor redde vi hadde v\u00e6rt.<\/p>\n
<\/p>\n
…<\/b><\/p>\n
Vi trives veldig godt her, og gleder oss til de neste ukene. I dag startet vi p\u00e5 spr\u00e5kl\u00e6ring og er spente p\u00e5 hvordan det vil g\u00e5 framover. Gjerne v\u00e6r med \u00e5 be for at nettopp spr\u00e5ket skal g\u00e5 fint, s\u00e5 vi lettere kan komme i kontakt med mennesker her nede.<\/p>\n
\n\t\t\t\n\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tBeste m\u00e5ten \u00e5 l\u00e6re fargene p\u00e5 nepali: mal med noen barn\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t\t
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"http:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/DSC00420.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t