SONY DSC

før7 før6 før5 før4 før3 før2 før1 fø2

Vi har hatt en drastisk forandring i våre miljøomgivelser den siste tiden. For mens våre kjære og kjente i Atyrá har begynt på skole og universitet, har vi dratt på et nokså heftig eventyr. Den siste måneden har vi nemlig oppholdt oss i et litt mer befolket område lenger nord i Paraguay, nærmere sagt Pedro Juan Caballero, som er en grenseby mellom Paraguay og Brasil.

Reisen nordover begynte med at elleve reiseklare nordmenn stappet seg inn i bilen til familien Kjørstad med en koffertfylt henger på slep. Første etappe gikk til et tettsted som heter Choré. Der skulle vi på menighetsbesøk sammen med misjonærparet Ingvald og Gunvor Skretting. Det er den største Filadelfia-kirken (basert på norsk misjon) i Paraguay og de har hatt en enorm vekst de siste årene så det var utrolig spennende å dra på besøk dit! Med en natts overnatting, deltok vi på kveldsmøtet den lørdagen og fikk æren av å spise kveldsmat med pastoren og hans kone, i tillegg til et par av kirkens mange ungdommer. Morgen etterpå ble det tidlig ungdomsmøte på teamet kl. 08:30 hvor paraguayerne igjen viste sin omfavnende side og inviterte nordmennene på almuerzo/lunsj etter møtet var ferdig. Tiden vår i Choré ble altfor kort og straks var vi på veien igjen, denne gangen førte Thomas oss hele veien til Pedro Juan.

IMG_3443 IMG_3461

Pedro Juan brakte oss tilbake til de første ukene våre i Paraguay, hvor vi måtte begynne fra scratch og restille hjernene våre litt. Men å oppleve Paraguay på en ny og annerledes måte ga oss et nytt syn på det vakre landet vi har vært så heldige å få bo og leve i de siste 4 månedene. Vi skulle bo på samme tomt som pastorfamilien Saucedo, som tilhører Filadelfia-kirken som vi kom til å ta del i de ukene vi var der. Oppholdet vårt i vår nye by fikk en pangstart da vi ble tatt med over grensen til Brasil for å se/spille en fotballkamp med en hel gjeng ungdommer. Straks møtte vi på bekjente fra leir og ble introdusert for mange nye venner som hver og en kom til å ha stor betydning for våre fremtidige uker. Filmkvelder hos brødrene Groessinger. Nattmat etter ungdomsmøtene. Evige kjøreturer i opplyste gater. Verdens beste asado (grillkjøtt) i pastorhuset etter søndagsgudstjenestene. Tur til Chacurru-fossen langt i ingenmannsland. Utallige UNO-kvelder og flere runder med Boksen Går. Brasiliansk kaffe hos tidenes beste og søteste nabojente.

17201227_773650782803901_3205000646478719680_n pj6 pj5 pj4  pj2 pj1  IMG_3507

Mens vi har vært i Pedro Juan, har vi hatt praksis på et daghjem for barn ved navnet Py’a Porã Renda som drives av ekteparet Alfredo og Mirian Saucedo. Hvert år tar de opp mellom 30 og 50 barn som ellers ikke ville hatt barnehageplass. Dette er enten fordi familien ikke har råd til å betale eller for å gi foreldrene (for det meste enemødre) muligheten til å jobbe og tjene penger til livets opphold. Før barna kom tilbake fra sommerferie, var det så å si ingen overflater eller bildekk som klarte å unnslippe våre fargerike malerkoster. Så med et sprakende fint uteområde, tok vi imot spente, nye unger samt kjære og barnehagevante barn. Hver dag fra kl. 06:30 til 17:00 fikk vi lov til å henge med verdens søteste barneflokk. 35 smilende glis som annet hvert sekund ropte på «tía» (tante). Mens jentene på teamet tilbrakte utallige timer i sandkassen, ble guttene satt til klipping av gresset og maling av både trær og steiner.

g8 g7 g6 g5 g3 g2 g1 g

I skrivende stund er vi tilbake i våre kjære «hjemby», Atyrá, men vi kan med hånden på hjertet si at det var med et tungt hjerte vi måtte forlate Pedro Juan. Vi har mye kjærlighet for våre venner i byen i nord og savner de masse! Med våre første avskjeder tatt i løpet av oppholdet, kan vi ikke akkurat si at vi gleder oss til flere.. Norge, hvorfor må du komme så fort?

Chau, amigos!

Webhotell levert av Nordic Hosting AS