Habesja er betegnelsen på en etiopier, noe vi prøver hardt på å bli. Quote fra en anonym Etioper (vi husker egentlig ikke navnet); ”Habesja is not a color, it’s the way you act.” Dette er hoved-inspirasjonskilden til vårt 4,5 måneders-mål, nemlig å komme til habesja-stadiet. Om vi noen gang kommer dit, er et spørsmål til videre undring. Men for nå er vi i hvert fall utledninger, og det får vi høre i både utide og utide. Går vi rett ut for porten, ropes det ”foreigne foreigne” eller enda verre ”Yo China”. Vårt sist nevnte kallenavn har vi mye humor med, snakk om å dra alle utlendinger under samme kam.

 

Her kommer også litt snadder for de tallintelligente (viktig å treffe et bredt spekter av lesere):

Vi har herved fullført 100% av språkkurset, som vi har gått på de siste ukene. Så nå er vi ferdig utlært. Neida. Joda. 80 % av klassen vår var fra Gå Ut Senteret og de resterende 20% var en særdeles trivelig, stakkars amerikaner. Han greide seg utmerket bra, tatt i betrakting at han har vært i klasse med fire svært snakkesalige jenter. Vi gleder oss også masse til torsdag, for da har vi invitert HELE klassen + lærer Abeba på graduation party i vårt nye hjem. Et søtt gjestehus, med koselige vakter, midt i byen. Om 2 dager starter vi også å jobbe for barnehagene til My Sisters, hvor vi skal jobbe de neste månedene.

Processed with VSCO with f2 preset

Bursdagsfeiring for Fanny (20) i gjestehuset vårt, mentor Yonas (alder ukjent) kom med kake <3

 

Ellers har vi blitt riktig så flinke på å ta taxi! Dette konseptet dreier seg om å presse inn så mange mennesker som bare mulig, pluss enda noen flere, i hvite minibusser. Deretter dundrer man av sted gjennom Addis’ gater. Dette er en opplevelse i seg selv! Den eneste trafikkregelen i Addis, er at det ikke finnes noen regler. Dette merkes godt. Taxisjåførene er veldig glad i heftige forbikjøringer. Er nok ikke alle forbikjøringene som hadde blitt kvalifisert som ”innafor” i Norge. Å kjøre taxi er merkelig nok likevel noe av det vi elsker å gjøre her.

Mandag kveld var vi på besøk hos mentoren vår Yonas. Dette var en festlig opplevelse. Her levde en herlig blanding av både katter, kyr, geiter, voksne, barn og gamle sammen. Yonas sin mor, viste seg å være et utrolig gjestfritt menneske! Vi ble servert injera av fineste sort, etterfulgt av fruktsalat, kaffe og varm melk. By-jentene Marie og Sunniva fikk også sin største drøm oppfylt; å bli slikket på hånden av en vassekte ku. Videre bød kvelden på kaffesermoni. Dette er en utrolig fin tradisjon, hvor man bruker goood tid på å tilberede kaffen. Først skal kaffebønnene vaskes, og deretter ristes på en panne over et bål. Videre står kverning, og tilslutt koking av kaffen for tur. Resultatet blir kruttsterk, og veldig god kaffe. Kruttsterk, kan for så vidt diskuteres. Mange etiopiere nyter nemlig kaffen best med et halvt kilo sukker i.

20161128_163716

 

Noen høydepunkter, til slutt, fra tiden så langt har vært ”The Great Ethiopian Run” og et Etiopisk bryllup. Det Etiopiske bryllupet var utrolig fint. Det var en nydelig gudstjeneste og masse gratis mat (veien til vårt hjerte). Vi får gi Ingrid Bjelland en stor shoutout for det. For hun inviterte rett og slett bare seg selv og resterende teammedlemmer til full bryllupsfest. Må også nevnes at vi aldri hadde møtt brudeparet før. Glad vi har en så frimodig sjel med oss på vår ferd. The Great Etiophian Run var også helt fantastisk, men en svært ulik opplevelse for oss. Sunniva hadde for eksempel sitt livs tøffeste treningsøkt med 10 km løping, mens enkelte (her nevnes ingen navn, men du har 75% sjanse) hadde en roligere søndagstur. Romerene 8,1. Uansett en opplevelse vi sent vi glemme.

20161119_171636
20161120_063836

Takk for oss. Vi håper dette ikke ble altfor usaklig for Gå Ut Senteret sin standard. Beklager på forhånd.

Chao.

Webhotell levert av Nordic Hosting AS