Alle teamene fra Gå Ut Senteret får 2 ukers ferie mens de er ute, og vår reisedestinasjon ble Zanzibar. Zanzibar er en øygruppe utenfor Tanzania, men så blått hav og hvite strender at man skulle tro en heftig photoshopping session stod bak. Reisen dit begynte riktig nok ikke like idyllisk. Våre to fly ble begge forsinket. Over ti timer tilsammen for å være nøyaktig. African time is real. I løpet av de mange timene med kvalitetstid vi hadde på flyplassen i Kenya, skjedde det mye uforutsigbart. For det første var det en forvirret gjeng som jobbet på gaten vår. Vi ble tidlig informert om at nå hadde de sett flyet vårt på rullebanen. Det viste seg et par, 3,4,5 timer senere at de ”hadde visst sett feil fly”. Ellers holdt en minst like forvirret gjeng fra Gå Ut Senteret på å gå på feil fly. Vi var på vei inn i et fly til Kilimanjaro (uten å bli stoppet!!) når en mann bak oss spurte om vi skulle bestige Kilimanjaro. Hell i uhell.

Etter å ha ventet langt om lenge, gikk vi på riktig fly til Zanzibar. Vi ankom byen Stone Town midt på natten. Til tross for det stilte hotellet vårt (shoutout til princess salme inn) opp med både bil og en tropisk velkomstdrikk. Vi lærte fort at her sier de ikke «Hakuna matata» (ingen bekymringer) på tull, men som en naturlig del av hverdagstalen. Stort sett etter hver setning i grunnen.

Første dag på Zanzi var det duket for sightseeing. Ganske store summer tanzanianske shillings ble svidd av. Nå skal det sies at det var heftig inflasjon. En hundrings = 26 800 shillings. Stress. Stone Town var en koselig steinby, som navnet kanskje hinter litt til. Byen, med sine mange gater og marked, har til og med kapra en plass på Unescos verdensarvliste. Dag to tok vi (båt)turen ut til den tidligere slaveøya «Prison Island». Høres ganske utrivelig ut, men var svært trivelig spør du oss. Øyen var nå gjort om til en turistattraksjon, med skilpaddepark og digge snorklemuligheheter.

Prison Island

Prison Island

Så gikk turen videre til Nungwi, nord på øyen. Der sjekket vi inn på det vi trodde var ”Jambo Brother Hotel”. Etter at vi oppdaget at kontoen vår var blitt trekt dobbelt, skjønte vi at det var noe muffens på fære. Vi hadde visst sjekka inn på feil hotell. Derfor hadde både feil og riktig hotell (som vi aldri dukket opp på) trekt penger. Vi fikk heldigvis ordnet ganske bra opp i det, og nå har det akkurat gått fra å være et sårt tema til enda en kløne historie.

Fra Nungwi dro vi på en rekke utflukter, der i blant snorkletur og en tur til en (turist) spice farm. På spice farmen fikk vi full guiding på alle slags frukt og krydder, og massevis av nytt stæsj. Alt helt naturlig og økologisk. Vi lærte også hvordan ananas vokser. Dette var til stor glede, ettersom det har vært en sak vi har diskutert mye innad i teamet. Vi lærte også at ananas er en lite bærekraftig frukt å produsere. Dette kommer av at den tar langt tid og stort areal å dyrke. Så spis mindre ananas. Sånn det var vårt lille miljøinnslag. Mvh miljøagentene.

Snorkleturen var også kjempetrivelig. Der ble nye vennskap stiftet med et norsk-kurdisk forelsket & nyforlova par og en båtsyk mann. Navn og nasjonalitet er ukjent på den sist nevnte. Vi kalte han derfor bare ”han kvalme fyren”. Så snorklet vi en stund, og gjett hva, vi fant Dori!?! (parallell til filmen Finding Dori)

Vi ble også godt kjent med Masai folket mens vi var på Zanzi. Spesielt en gutt/mann ved navn Zack. Han var en fellow kristen, som hadde lyst til å lære mer om bibelen. Det var utrolig kjekt å få fortelle han om Jesus sin kjærlighet til oss, og svare på spørsmål han hadde om nattverd osv. Zack lærte oss også om sine tradisjoner og en aldri så liten masai-dans.

Etter 10 fine dager i Tanzania, sa vi oss fornøyde med turisttilværelsen. Tiden med sekk, caps og speilrefleksen rundt halsen var herved over. I hvert fall for et par dager…

IMG_4596

2 generøse folk

Når vi kom tilbake til Addis Abeba, hadde vi fått besøk av vår kjære lærer/mentor i Norge, EINAR STRØM. Han var akkompagnert av et reisefølge bestående av sin fru, Ellen Strøm, og vår etiopiske venn Elisabeth. I tillegg hadde de med seg utrolige mengder toro og andre slikkerier. Den beste gaven vi kunne fått.

To dager senere slo vi turistmodus på igjen. Da fikk vi være med på en 5 dagers utflukt til nord- Etiopia. Turen gikk først til Dr. Minas, den tidligere sjefen til Elisabeth. Han hadde mange kloke ord på hjertet, og mye kult på CVen sin. Dr. Minas lever for Gud fult og helt, og har blant annet startet et stort etiopisk universitet og organisasjonen hans har opprettet 20. 000 kirker i Etiopia.

Så gikk turen videre i bil. Vi må forresten nevne at vi hadde totalt 40 timer (++) i bil disse 5 dagene. Vårt tonedøve teammedlem, Sunniva Sveen fikk derfor god tid til sangtimer med toneflinke Ingrid Bjelland. Til resten av bilens glede og irritasjon.

Sent på kvelden kom vi frem til hjembyen til Elisabeth, Dessie. De neste dagene bestod av et x-antall injera-familieselskaper. Trivelig. Søndags morgen gikk vi på gudstjeneste. Der fikk vi brukt sangtalentet vårt, med opptreden foran hele kirkeforsamlingen. Sangtimene til Sunniva kom godt med kan man si. Gudstjenesten var også en ganske ny opplevelse. De har en ganske annerledes måte å praktisere troen sin på her, en hva vi er vant til. Karismatisk er vell kanskje ordet. For å gi et lite innblikk, snakker vi åndeutdrivelse, spytting og risting på bakken.  Vi måtte tørke prestens spytt fra ansiktene våre etterpå. Mens vi var i Dessie dro vi også på et museum. Der var det diskriminering i største grad. Prisen for svarte var 6 birr og prisen for hvite var 40 birr. Vi dro også på et gigantisk marked. Der var det liv, røre og god stemning.

DSC_0638

familiebesøk i Dessie

Etter noen dagen i Dessie dro vi videre til Lalibela.  Vi reiste på bursdagen til Ingrid. Hipp Hipp Hurra. Bursdagen bestod av 10 timer i bil, og pannekaker til alle måltider. Lalibela er kjent for sine 11 steinkirker. På de to dagene vi hadde der rakk vi 9/11. Vi fikk også med oss de Ortodokse kristnes «St. Mary´s day». Alt var kjempekult. Så gikk turen tilbake til Addis, med et lite injera-selskap hos Dr.Minas på veien.

Nå er vi trygt tilbake i byen vår, og i full gang med jobbing igjen. De er utrolig trist å tenke på at vi bare har tre uker igjen i Etiopia nå, men de siste ukene skal nytes for fult.

Hasta lavista amigos <3

 

Webhotell levert av Nordic Hosting AS