unnamed (2)

På flyet fra Moskva- Baku.

Det har nå gått over en uke siden vi landet i Aserbajdsjan, midt i en smeltedigel mellom øst og vest: Baku. Oppstarten har vært full av mye program og utallige forskjellige inntrykk. Vi har flyttet inn i en flott ettromsleilighet nær sentrum, besøkt de fleste stedene vi skal ha faste på timeplanen vår de kommende ukene og truffet mange beundringsverdige mennesker. Livet her er annerledes, men samtidig sammenlignbart med Norge. Nytt og overraskende, men klart tilpassningsmulig. Tenkte nå vi kunne prøve formidle de store linjene av hva vi har bedrevet tiden vår med siden vi krysset landegrensen.

 

 

På mange måter kan Baku se ut som en vanlig europeisk storby. Det bor omkring 2,4 millioner mennesker her, og etter at oljen kom på 1800 tallet ble byen utbygd og utviklet fra å være en småby til å bli et sentrum for velstående oljemillionærer.

unnamed (1)

Turister i gamlebyen.

Økonomien i landet gikk altså fra å være bygget på jordbruk til å plutselig basere seg i stor grad på oljevirksomhet, i likhet med Norge. Forskjellen på det planet er kanskje at på mange måter er det et mye større sprik mellom fattig og rik her. “Fasadepreget” er et ord du fort blir kjent med dersom du besøker byen. Det er ofte bygninger ser utrolig velstelte ut og pene på den siden som vender ut mot veien/offentligheten, men dersom du ser litt nærmere, legger du merke til at de ofte er nedslitte på baksiden.
Dette er et eksempel på en av de mange kontrastene hovedstaden er fylt av. Flere av disse var noe av det som først slo oss når vi begynte å lære litt om byen. Kontrastene finnes på så utrolig mange plan, og er med å gjøre Baku til en skikkelig facsinerende by, og Aserbajdsjan til et utrolig facsinerende land. På den ene siden har du religion. Aserbajdsjans statsreligion er islam, og dette preger såklart kulturen. Samtidig er Baku i aller høyeste grad påvirket av sekularismen. Sannsynligvis er dette en av mange følger av at landet var en del av sovjetunionen fra 1920- 1991. Et eksempel på det er religiøse plagg som man ofte forbinder med «utøvende» muslimer. Du vil nok se betydelig færre kvinner med hijab i sentrum av Baku, enn du ser på Grønland i Oslo.

 

2017-02-19 15.15.02

Synnøve og hennes yngste datter, Lydia Birgitte. Her er vi ute på en pizza restaurant i sentrum av byen

De første dagene i vår midlertidige hjemby

Så fort vi kom ut av flyplassen, ble vi møtt med et stort smil av en dame som skilte seg ut fra mengden med sine nordiske trekk og bærende på et barn i bæresele på magen. Dette var Synnøve, vår mentor under oppholdet. Hun har bodd her siden 2008 med sin ektemann Elman og deres to herlige barn. Vi har fått den gleden av å bli godt kjent med dem på den korte tiden vi har vært her. Deres liv er utrolig interessant og lærerikt, og vi fryder oss over kvalitetstiden med dem.

Samme dagen vi ankom spiste vi middag hos husverten vår. Allerede den første dagen fikk vi altså kjenne på den utrolig store gjestfriheten de har i dette landet. De er raske med å invitere inn, og er du på besøk er te en selvfølgelighet. For to nordmenn som har sverget til kaffien, tenkte vi dette kunne bli en utfordring, men det går overraskende bra.

Den første uka var en introduksjonsuke hvor vi fikk besøkt og observert en del og fikk vite mer om hvordan timeplanen kommer til å se ut. Det ene stedet vi skal hjelpe til er på et barnehjem som ligger et sted som heter Merdekan. Vi skal jobbe på to avdelinger bestående av ca 40 barn med større eller mindre grad av psykisk og fysisk nedsatt funksjonsevne. Den andre plassen vi skal være på er en språkskole, hvor vi skal være assistenter i noen engelsktimer. Vi ser veldig frem til å komme inn i rytmen begge stedene, men trives så langt godt på begge to. Det er så klart utfordrende når det meste er nytt.

2017-02-16 13.05.16

Salam= hallo

Vi fikk begynt på den utfordrende prosessen med å lære språket, og framover skal vi ha to språktimer hver uke. Det kommer utrolig godt med- en del av befolkningen her, spesielt de eldre, snakker ikke engelsk. Læringen går sakte, men i en viss grad sikkert.

2017-02-23 20.33.50

Kristine fikk gaver når vi var ute og feiret bursdagen hennes. Nøgd!

Kort oppsummert kan vi vel si at livet her nede er utrolig fint og lærerikt. Vi har møtt mange brødre og søstre, sett hvordan de har det når de møtes og lært om livene deres generelt. Vi opplever nye ting hver dag og får med stadighet en dypere forståelse og kjærlighet for kulturen og landet.  Mest av alt er dagene spennende og utfordrende på den beste måten. Vi er nødt til å ta dagene som de kommer uten å ha klare fasitsvar på hva dagen kommer til å bringe, og det tror jeg det er mye sunn lærdom i. Med iver og nysgjerrighet gleder vi oss over livet her nede og ser med forventning på tiden framover.

 

Vi takker for alle dere hjemme som er med oss både i tanken og i hjertet.

-Kristine Naalsund og Kristina Aarsland

Webhotell levert av Nordic Hosting AS