Vi har fått oppleve jul og nyttår i et tropisk klima, noe som vil si at alt var veldig annerledes. Julestemningen kom til sist med The Beach Boys sitt julealbum og kakemenn som smakte lite annet enn bakepulver. Familien vi bor med stod for julemiddagen, vi stod for desserten og pastorfamilien tok med seg deilig paraguaysk «sopa». (Den eneste suppa i verden som ikke er flytende. Det er en lang historie, ikke spørr. Journ. Anm.) Paraguayere elsker fyrverkeri og slipper seg fullstendig løs på julaften. Barn ned i toårs-alderen fyrer av kinaputter. Hagen vår ble invadert av gode venner som alle hadde kjøpt inn billig og lett tilgjengelig sprengstoff. Klemmer ble utvekslet og nordmennene var lykkelige.

SONY DSC

SONY DSC

Nyttår bestod av så å si samme prosedyre, men med en nyfødt baby innlemmet i gruppen. Lille Bastian ble født i romjulen med to stolte foreldre fra menigheten.

Første juledag er ifølge paraguaysk tradisjon dagen for å dra på ekskursjon. Det hele startet med at ungdommene dro oss ut av huset, presset alle 16-17 inn i skranglekassa til Ovidio (vår kjære nabo) og kjørte av gårde til El Chorro. Det ble en fantastisk dag ved fossefallet med vannkrig og sandkrig med hele gruppen. Alle advarsler om ikke å bade i vann ble glemt, for når gradestokken viser nærmere 40 varmegrader, da er alt lov.

IMG_2570

IMG_2566

Første og andre nyttårsdag ble også minneverdige. Vår kjære by Atyra skulle endelig settes på kartet da startskuddet for Rally Dakar 2017 gikk av. Vår tidligere nevnte nabo Ovidio driver en liten forretning og brukte sjansen til å selge vann til alle tilskuere i varmen. Da tilbudet om være med til startområdet kom, kunne vi ikke avslå. Dermed var det duket for vår første utendørs overnatting for oppholdet. Med hengekøyer hengt mellom palmer, en imponerende stjernehimmel og venner som får oss til å le til vi gråter ble kvelden perfekt. Da vi våknet dagen etter fikk vi se rally-deltakerne sette ut på sin lange ferd gjennom ødemarka for å kjempe om tittelen «vinneren av Dakar 2017».

IMG_2884

IMG_2916

Når alle Filadelfia-kirkene i Paraguay går sammen og lager til leir, da blir det fest. Vi har blitt trukket frem av pastorer, vi har tatt oppvask, vi har hatt opptredener, vi har kost oss i bassenget, fått beundrende meldinger på «Radio So’o», løpt i skogen på jakt etter munker, og sunget den norske nasjonalsangen. (Beklager Norge, det var ikke veldig vellykket.) Gjennom 5 deilige dager fikk vi oppleve det fantastiske brorskapet de har mellom seg i menighetene, men også som en stor, helhetlig søskenflokk. Alle er vi hermanos og hemanas. Vi er evig takknemlige for alle nye venner, men også for styrkede vennskap med ungdommene i vår egen menighet.

Til sist kom også vårt team seg på ferie. Den fikk en litt turbulent start da et teammedlem (Erlend) på mystisk vis klarte å glemme passet sitt hjemme. Dette fant vi selvfølgelig ut i skranken på flyplassen. En rask beslutning ble tatt, og de resterende fem nådde akkurat flyet, mens den siste måtte dra hjem til Atyra. Dette har vi i senere tid hørt at folk i menigheten synes var fryktelig gøy. (Erlend ble kåret til leirens maskot med kallenavnet «Max Power», og er dermed noe lignende en kjendis her nede).

SONY DSC

IMG_2980

Tross den vanskelige starten ble ferien ordentlig vellykket. Siste teammedlem var på plass allerede to dager senere. Åsfrid fikk besøke sitt gamle nabolag i Sucre, og hele teamet ble tatt inn i varmen til hennes gamle hushjelps hjem. Der fikk vi servert tradisjonell milanesa. Vi fikk også tilbragt en ettermiddag sammen med en norsk misjonærfamilie som serverte oss vårt første grovbrød på lenge. Videre drog vi til Potosi, hvor vi blant annet fikk prøve oss inne i mina i sølvfjellet. I Uyuni besøkte vi den magiske saltsjøen, noe vi alle er sikre på at må være et av de vakreste og kuleste stedene i verden. Vi lar bildene tale for seg. Teamet har også prøvd seg på Titicaca-sjøen, og blant annet besøkt øya hvor den gamle Tiwanaku-kulturen sier at sola og månen ble født. Verdens høyeste by er blitt besøkt, og likeså månedalen. Teamet har også nytt gondoler som transportmiddel i hovedstaden. Her gav misjonsalliansen oss et deilig sted å bo og hjelpsomme venner som kunne hjelpe oss å komme rundt.

IMG_3196

SONY DSC

SONY DSC

Av litt mer uønskede hendelser kan disse nevnes; Vi er skyldige en taxisjåførs blåe fing, vi har mistet et bankkort i en minibank og oppdaget at vi kommer altfor sent til å kjøpe bussbilletter til den klart viktigste bussreisen vi skulle ta. Men, slike ting må man bare regne med på reise i Sør-amerika, og vi er alle takknemlige for alt vi har fått oppleve på tur. Velkomsten hjemme i Atyra var upåklagelig, og vi har fått kjenne på at det er her vi hører til. Vi ser frem til alt som ligger foran oss. Hasta Luego!

Webhotell levert av Nordic Hosting AS