Bibelverset som har båret familien Kjørstad frem i kallet om å dra ut i misjon og jakten på å oppfylle det. Kallet om å styrke Guds etterfølgere til tjeneste og vise litt mer av hvem Gud er. For litt over to måneder siden vinket de farvel til Norge og satte kursen mot sitt nye hjem, Paraguay. Godt tatt imot av det paraguayske folket, har de bosatt seg i den lille byen Atyrá, som fra før av har en stor sekk erfaring med norske misjonærer.

I hjertet av Atyrá står det nemlig et bygg som tidligere har blitt brukt som skole for norske misjonærbarn, og det er dette bygget misjonærfamilien nå kaller sitt nye hjem – og som vi også er så heldige å få tilbringe de neste 4,5 månedene i. Thomas og Camilla Kjørstad har åpnet det varme hjemmet sitt for seks stykk reiselystne ungdommer fra det kalde nord, og sagt seg villige til å ta del i vårt store eventyr.

15146762_1227625030593646_1419838581_o

Flyet ankom Asunción søndag formiddag etter en 25 timers lang reise med mellomlandinger i Amsterdam, Paris og Sao Paulo. Tatt godt imot av både Thomas, tidligere GUS-elev Victoria (hun har fått i oppdrag å lære oss spansk de neste tre ukene) og deres trofaste Dani, kjente vi fort på klimaforskjellene idet vi gikk ut av flyplassen og ble omfavnet av klamme 30°C. Heldigvis reddet av et godt fungerende aircondition da vi kjørte 1 ½ time til Atyrá, Paraguays reneste by.

15064221_1227625003926982_1255964060_o

Omringet av eksotisk musikk og bygninger i alle former og farger, tok det ikke lang tid før hengekøyene var hengt opp i hagen og koffertene pakket ut på de forskjellige tomannsrommene. Det tok heller ikke lange tiden før vi fikk møte en som de siste dagene har hatt stor betydning for vår velvære her – Gabriel. Med en imponerende norsk introduserte han seg selv og ba oss ut på empanadas – vårt første måltid i Sør-Amerika.

Paraguay

Senere på kvelden deltok vi i gudstjeneste i nabobygget, nemlig pinsemenigheten i byen, hvor vi ble ropt opp på scenen for å utføre vår godt innøvde setning; «Me llamo …». Vi hilste på flere av menneskene der og følte oss svært godt tatt imot, men alt ble toppet da vi skulle gå tilbake til huset og ble møtt av en smilende gjeng under et «Bienvenidos»-skilt og det norske flagget. Med ingen mangel på verken mat eller samtaler, kan man trygt si at vi følte oss redelig hjemme i praksislandet vårt.

img_1243

I løpet av de neste dagene ble vi introdusert for flere ting som karakteriserte «el corazón de Sudamérica» (Sør-Amerikas hjerte). Hjemmebesøk hos Pastor Jorge, pastoren i menigheten vi er en del av, hvor vi fikk vår første smak av tereré. Tereré er en nasjonaldrikk i Paraguay, som består av alle slags urter og krydder i kaldt vann. Normen er å sende samme kopp og sugerør mellom hverandre til det er tomt, og dette er noe de gjør i så å si alle de sosiale settingene de er i. Alle går rundt med tererékanner – det er umulig å komme seg unna.

img_1251

Opplevelsen av å «haike» på en fargerik skranglebuss og sitte bakerst på vei til omkringliggende byer. Dra til et overfylt supermarked hvor du må navigere deg gjennom alt mellom himmel og jord bare for å finne morgendagens frokost stuet bort bakerst i lokalet. Besøke et katolsk retreatsenter/hotell omringet av en mandarinplantasje og utallige mangotrær. Sitte utenfor ytterdøra på plastikkstoler og slurpe i seg den så å si flytende vannmelonen. Sitte på en fotballbane og sende tererékoppen rundt mens man prøver å finne sammenheng i noe av det de lokale sier. Lære bort backgammon til en paraguayer til tross for språkbarrieren for så å tape. Ikke så mye grunn til å klage, akkurat. Stemningsrapport; vi tror vi kommer til å like oss her.img_1256

img_1277

15102096_1227624597260356_1469956025_o

img_1328

img_1336

15101881_1227624680593681_1304892339_o

Adiós, amigos!

Webhotell levert av Nordic Hosting AS