Det å begynne å lære sitt femte språk på tre uker er ikke bare bare skal jeg si deg. Jeg har bodd i Israel og USA i løpet av min oppvekst og har da kommet i god kontakt med hebraisk og engelsk. Engelsk har jeg også hatt på skolen, i tillegg til fransk. Det å da skulle lære indonesisk bød på en del utfordringer og ikke minst forvirringer.

Vi i teamet ble veldig glade da vi fant ut at indonesisk er ett av de letteste språkene i verden, men når ikke alle av oss har den beste hukommelsen så hjelper ikke det så veldig mye. Du må rett og slett bare pugge alle ordene du lærer og når vi gikk på et intensivt kurs, som i tillegg var på engelsk, ble det mye forvirring. ”Terima Kasi” (som betyr takk) ble utallige ganger ”teri masaki” og det var lett å blande mellom god kveld (selamat malam) og nyt maten (selamat makan). Silje kom også i en situasjon hvor hun skulle fortelle barna på street senteret om lillesøsteren sin (adick), men klarte å si barnet sitt (anak) istedenfor, da lo de godt. På indonesisk er det også samme ord for meg, min og jeg, men da er rekkefølgen selvfølgelig viktig å huske. Det var ikke alltid like lett og jeg tror alle i teamet har sagt mer enn en gang at de er en bok, en hund eller et hus.

Det var heller ikke uvanlig at noen i teamet kunne snakke norsk til både læreren, sjefen på Street Senteret eller lokale og det tok gjerne et par sekunder og noen blikk før man innså at de aldri ville forstå hva du sa. Jeg hadde også prøvd å spørre den ene ungen på senteret hva ”å slå” var på indonesisk, men han trodde jeg mente t-skjorte. Så jeg hadde da gått rundt og sagt til en del barn: ”ikke t-skjorte.” Det var vel ikke da så veldig rart at de bare nikket og smilte forvirret til meg, de gikk jo faktisk med genser.

Det å lære seg et nytt språk er ikke bare bare. Selv om det kan være en del frustrasjon, det er ikke alltid like kjekt å misforstå eller ikke å bli forstått, så sitter man i hvert fall igjen med en del gode minner og morsomme historier.

-Mona Kristina Husebye

Webhotell levert av Nordic Hosting AS