{"id":1601,"date":"2018-03-01T08:45:42","date_gmt":"2018-03-01T07:45:42","guid":{"rendered":"http:\/\/gus.no\/blogg\/?p=1601"},"modified":"2018-03-01T08:52:01","modified_gmt":"2018-03-01T07:52:01","slug":"de-som-klemmer-og-de-som-smiler","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/gus.no\/blogg\/de-som-klemmer-og-de-som-smiler\/","title":{"rendered":"De som klemmer og de som smiler"},"content":{"rendered":"

Lurer p\u00e5 om folk egentlig vet hva vi faktisk driver p\u00e5 med her nede. Lurer p\u00e5 om mamma er klar over all omsorgen vi f\u00e5r her nede. Lurer p\u00e5 om de som s\u00f8ker til neste \u00e5r vet hvor mye kj\u00e6rlighet vi blir over\u00f8st med her nede. Lurer kanskje mest p\u00e5 om jeg er klar over hvor ufattelig trist jeg er for \u00e5 snart reise hjem.<\/p>\n

De barna som…<\/h5>\n

N\u00e5r jeg ikke er p\u00e5 jobb p\u00e5 street centeret, begynner jeg alltid \u00e5 kjenne p\u00e5 det sterke savnet p\u00e5 alle de smilende, fantastiske barna. De samme barna som sliter meg ut og nekter \u00e5 sitte stille. De samme barna som kjenner oss igjen p\u00e5 gata, de barna som tar l\u00f8pefart mot bilen, med store smil rundt munnen \u2013 hver morgning.<\/p>\n

De barna som ikke vil leke med noe annet enn lego, men blir lei etter en halv time. De barna som aldri l\u00e6rer \u00e5 sette skoene i skohylla. De samme barna som alltid vil bli b\u00e6rt fordi de vil klemme meg, eller ikke trenger \u00e5 si s\u00e5 mye s\u00e5 lenge de kan sitte ved siden av oss.<\/p>\n

De barna alts\u00e5, jeg kommer ikke til \u00e5 klare \u00e5 dra fra de, de som tar ansvar og de som m\u00e5 bli tatt ansvar for. De som alltid kommer for sent og de som alltid er tidlige. De som elsker \u00e5 danse og de som blir tvunget. De som heller vil skrive enn \u00e5 leke med lego, og de som har maur i rompa.<\/p>\n

De som elsker uno og de som kj\u00f8per godteri hver dag. De som elsker \u00e5 ta salto og de som ikke t\u00f8r. De som klemmer og de som smiler. De som er nye og de som alltid har kommet. De kommer jeg til \u00e5 savne s\u00e5 utrolig mye.<\/p>\n

Hjerterom<\/h5>\n

P\u00e5 jobb tenker jeg plutselig p\u00e5 disse tingene, de tingene som gj\u00f8r hver enkelt til seg selv. De tingene som gj\u00f8r jobben min s\u00e5 givende og kunnskapsdyrkende. Hvor ufattelig heldig er ikke jeg som f\u00e5r jobbe s\u00e5 n\u00e6rt med alle disse forskjellige, men like fantastiske barna.<\/p>\n

Og plutselig f\u00e5r jeg d\u00e5rlig samvittighet, med tanke p\u00e5 at snart skal jeg hjem til mitt store hus, i rike Norge. Mens jeg etterlater s\u00e5 mange nydelige mennesker med hjerter av gull, som har f\u00e5tt en s\u00e5 utrolig stor plass i hjertet mitt \u2013 igjen her.<\/p>\n

Jeg etterlater de i de samme sm\u00e5 husene p\u00e5 de samme smale gatene. Men jeg h\u00e5per jeg etterlater dem med en ny oppfatning p\u00e5 hva de kan oppn\u00e5 i livet, at de er h\u00f8yt elsket, at de er sett, at de er betydningsfulle, smarte og ikke minst at de aldri kommer til \u00e5 g\u00e5 i glemmeboken.<\/p>\n