![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/DSC2770-011707.jpeg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/DSC2768-011715.jpeg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/DSC2797-011717.jpeg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/DSC2763-011706.jpeg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/DSC2758-011711.jpeg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\tP\u00e5 dette internatet bor tolv herlige jenter i alderen syv til sytten \u00e5r. De har alle sammen blitt hentet ut av gatelivet eller utrygge familieforhold, og f\u00e5tt muligheten til \u00e5 starte p\u00e5 nytt. Mange av dem har tidligere hatt store problemer med rusavhengighet, som f\u00f8lge av den t\u00f8ffe oppveksten, men gjennom god oppf\u00f8lging og Guds hjelp er de tilbake p\u00e5 beina. De eldste jentene har bodd p\u00e5 internatet i mange \u00e5r, mens noen av de yngste jentene kom for bare noen m\u00e5neder siden. Det er et mirakel at de fungerer s\u00e5 godt som de gj\u00f8r.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/DSC2418-011705.jpeg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\tEtter skoletid er det tid for lek og moro. Jentene kunne l\u00e6re oss mange nye leker, og vi fikk oppleve at en ikke trenger s\u00e5 mye for \u00e5 ha det veldig g\u00f8y. N\u00e5r str\u00f8mmen g\u00e5r er det ingen vits i \u00e5 sitte inne og vi g\u00e5r heller ut og leker ringleker, som ofte f\u00f8rer til gode samtaler. Barrierene blir mindre i m\u00f8rket og latteren sitter l\u00f8st. Vi blir behandlet som s\u00f8stre.<\/p>\n
Dagens mange gj\u00f8rem\u00e5l er unnagjort og klokka ute p\u00e5 plassen har ringt. Jentene kommer str\u00f8mmende fra alle kanter og vender nesa mot Joti-apa sitt rom. Vi trekker sjalene over hodet og setter oss ned i en ring p\u00e5 gulvet. Kulden fra betonggulvet trekker inn i f\u00f8ttene og l\u00e5rene v\u00e5re, men det er ingen som ser ut til \u00e5 bry seg om det. Str\u00f8mmen har g\u00e5tt og rommets eneste lyskilde er en mobillommelykt. Ei av jentene begynner \u00e5 synge, og snart er rommet fylt av stemmer som lovpriser Gud. Stemmer som har opplevd mye, men som nekter \u00e5 tie. N\u00e5r sangen stilner \u00e5pner jenta i den ene enden bibelen og begynner \u00e5 lese.<\/p>\n
Den f\u00f8rste kvelden sitter Rebecca og jeg og venter i spenning p\u00e5 hva som skal skje videre. Vi kom til internatet den samme morgenen og visste lite om hva vi hadde i vente. Hele dagen hadde spr\u00e5kbarrierene v\u00e6rt en utfordring, og vi hadde blitt dratt med b\u00e5de hit og dit uten \u00e5 skj\u00f8nne s\u00e5 mye. N\u00e5 hadde jentene begynt \u00e5 snakke i tur og orden og noen av de f\u00e5 ordene vi kunne kjenne igjen var: \u201dDhonnobad \u2013 takk\u201d, \u201dskule \u2013 skole\u201d og \u201dkabar \u2013 mat\u201d. Da turen kom til meg tok jeg sjansen p\u00e5 at det var b\u00f8nn vi drev med, og tok en rask b\u00f8nn der jeg ba om velsignelse over oppholdet og jentene. Det var bare en ting som ikke stemte; alle de andre jentene satt med \u00e5pne \u00f8yne og noen hvisket med hverandre. Litt senere skj\u00f8nte jeg derimot at vi nettopp hadde hatt en takkerunde, og at det n\u00e5 var tid for b\u00f8nn. Hver og \u00e9n sa h\u00f8yt ut sine b\u00f8nner; alle p\u00e5 en gang.<\/p>\n
Jentenes takkerunde er noe som virkelig har satt i gang tankene hos meg. Dag etter dag rant det ut av dem alle sammen hva de var takknemlige for. De bare fortsatte og fortsatte, kveld etter kveld. Jeg skj\u00f8nte ikke s\u00e5 mange av ordene deres, for de snakket b\u00e5de fort og lavt, men det var tydelig at mange takket b\u00e5de for skole og mat. Noen kvelder kunne jeg ogs\u00e5 h\u00f8re b\u00e5de mitt eget og Rebeccas navn. Mens ordet gikk fra person til person bortover i rekka kunne jeg kjenne at hjertet mitt slo fortere og fortere. Hva skulle jeg takke for i dag? Jeg mener, jeg var jo s\u00e5 utrolig heldig som fikk lov til \u00e5 bes\u00f8ke dem og takknemlig b\u00e5de for det og m\u00e5ten vi ble mottatt, men hva skulle jeg takke for n\u00e5r jeg m\u00e5tte si noe hver eneste kveld? Noen dager var mer slitsomme enn givende, og jeg m\u00e5tte begynne \u00e5 forberede meg selv f\u00f8r samlinga begynte p\u00e5 hva jeg skulle si. Jeg ville jo pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re det variert og unng\u00e5 \u00e5 si det samme hver kveld.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/DSC24511718-1024x576.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\tJeg skal ikke dra oss alle under samme kam, men jeg tror det er flere enn meg som ikke er s\u00e5 takknemlig som vi burde v\u00e6rt. Som ikke husker helt \u00e5 sette pris p\u00e5 alt det Gud har gjort og hver dag gj\u00f8r for oss. Selv har jeg vokst opp i et trygt og godt hjem. Jeg har aldri f\u00f8lt p\u00e5 ordentlig sult, og til n\u00e5 har jeg f\u00e5tt tretten \u00e5rs skolegang. Gratis, og rett i fanget.<\/p>\n
N\u00e5 sitter jeg sammen med jenter som har hatt en vanskelig oppvekst, eller ikke en oppvekst i det hele tatt. De har v\u00e6rt forlatt p\u00e5 gata og blitt utsatt for menneskehandel og overgrep. De har ikke hatt nok mat, men ruset seg i stedet. Til tross for alt dette, takker de og priser Gud hver bidige kveld for dagen de har hatt og det han har gjort for dem. Jeg som har f\u00e5tt \u201dalt\u201d, vet ikke hvor mye Gud egentlig har gitt meg. Dette minner meg om bibelverset \u201dDet er lettere for en kamel \u00e5 g\u00e5 gjennom et n\u00e5l\u00f8ye enn for en rik \u00e5 komme inn i Guds rike\u201d (Matt 10,25).<\/p>\n
Men frykt ikke! For hver dag som gikk ble det lettere og lettere \u00e5 fortelle hva jeg var takknemlig for. Jeg ble mer bevisst p\u00e5 hva Gud gj\u00f8r for meg hver dag og mer takknemlig for menneskene rundt meg. Da helga kom, og vi ikke skulle ha kveldsb\u00f8nn, ble jeg nesten fortvila for at jeg ikke skulle f\u00e5 fortelle om alt jeg var takknemlig for.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/DSC30201722.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/DSC32501720-e1550401112798.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/DSC2493-011704-e1550402801936.jpeg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\tJeg vil oppfordre deg til hver kveld \u00e5 tenke igjennom hva du er takknemlig for. Hva har Gud gjort for deg i dag? I Bibelen kan \u00e9n finne mange bibelvers som sier at vi m\u00e5 huske \u00e5 takke v\u00e5r Far i himmelen.<\/p>\n
V\u00e6r alltid glade,
\nbe uavbrutt,
\ntakk Gud under alle forhold!
\nFor dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.<\/h4>\n
1. tessalonikerbrev 5,16-18<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/DSC2971-011709.jpeg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/DSC2909-011716.jpeg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t