{"id":4975,"date":"2021-04-15T14:58:43","date_gmt":"2021-04-15T12:58:43","guid":{"rendered":"http:\/\/gus.no\/blogg\/?p=4975"},"modified":"2021-06-28T09:03:30","modified_gmt":"2021-06-28T07:03:30","slug":"takknemlig-for-alta","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/gus.no\/blogg\/takknemlig-for-alta\/","title":{"rendered":"Takknemlig for Alta!"},"content":{"rendered":"\n

Den vakre, lyse tiden<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Kl. 04.22 begynner sola \u00e5 titte fram. Lyset kryper over fjelltoppene og sniker seg inn gjennom soveromsvinduet. Mari v\u00e5kner kl. 04.34 og tror det er klart for frokost. Hun myser ut av vinduet og ser fjellene bade i soloppgangen. M\u00e5kene synger nede ved havnen og fiskeb\u00e5tene vugger til takten av morgensangen. Mari sjekker klokka og innser at det enda er to timer til bordet skal dekkes. Hvordan klarte hun \u00e5 glemme og trekke for gardinene? En burde kanskje v\u00e6rt glad for at sola har begynt \u00e5 tilbakebetale det tapte lyset fra m\u00f8rketida, men den tanken streifer ikke Mari f\u00f8r hun daler inn i dr\u00f8mmeland igjen.
<\/p>\n\n\n\n

«S\u00e5 dere fjellene i morges? Det s\u00e5 ut som om de badet i blod!\u201d, forteller Mari begeistret ved frokostbordet. Vi er nettopp kommet tilbake etter en god ferie, men her er p\u00e5skev\u00e6ret fortsatt p\u00e5 topp. Midnattsola er p\u00e5 vei og det sn\u00f8dekte landskapet har ikke planer om \u00e5 forsvinne f\u00f8r om to m\u00e5neder. Takk Gud for det!<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Ikke sp\u00f8r oss hva som skjer her. Vi vet ikke selv.
<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Vi stortrives – fortsatt!<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

N\u00e5 kan det hende at jeg har romantisert morgenene i Bullveien 13b litt her… Jeg, Tobias, bruker gjerne en time f\u00f8r jeg klarer \u00e5 snakke uten \u00e5 h\u00f8res sur ut. Mari synger «twenty-twooo-O-oOoo» og Linn Karina sovner p\u00e5 sofaen n\u00e5r frokosten er klar. Enten er det en ganske stille morgen, eller s\u00e5 g\u00e5r det over stokk og stein! Da snakker alle i munnen p\u00e5 hverandre, og ler av alt og ingenting.<\/p>\n\n\n\n

Vi vet hvordan vi best skal terge hverandre og hva som f\u00e5r oss i godt hum\u00f8r. Kaffen har her vist seg \u00e5 v\u00e6re en god ingrediens, men man m\u00e5 passe p\u00e5 at Mari ikke f\u00e5r mer enn 3 kopper dagen! Linn Karina har snart fortalt oss alt det er \u00e5 vite om hennes «slikkesleiv» fra Kitchen, og vi ble nylig ferdig med \u00e5 studere Hebreerbrevet sammen. <\/p>\n\n\n\n

Vi kan snakke om alt mellom himmel og jord – ikke mer, ikke mindre. <\/p>\n\n\n\n

Nye relasjoner for livet<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Det fine, kristne fellesskapet vi har f\u00e5tt er noe av det jeg er mest takknemlig for. Vi har m\u00f8tt brennende troende i alle aldre som virkelig \u00f8nsker \u00e5 leve et liv i full overgivelse til Gud. Mange gode samtaler om tro, bibelgrupper og lovsangskvelder med nye venner har virkelig gjort inntrykk. Dette har v\u00e6rt trosstyrkende og inspirerende. De har utfordret meg, og i all ydmykhet f\u00e5tt meg til \u00e5 grave mer i meg selv og troa mi. <\/p>\n\n\n\n

De har ogs\u00e5 tatt oss med p\u00e5 middager, filmkvelder, turer og ikke minst, p\u00e5 sn\u00f8scooter! Det ryktes ogs\u00e5 om at vi kanskje skal f\u00e5 komme oss ut p\u00e5 havet med en pensjonert fisker vi har blitt kjent med!<\/p>\n\n\n\n