{"id":782,"date":"2017-11-29T19:45:18","date_gmt":"2017-11-29T18:45:18","guid":{"rendered":"http:\/\/gus.no\/blogg\/?p=782"},"modified":"2017-11-29T21:31:15","modified_gmt":"2017-11-29T20:31:15","slug":"vi-lever-derfor-er-vi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/gus.no\/blogg\/vi-lever-derfor-er-vi\/","title":{"rendered":"Vi lever, derfor er vi"},"content":{"rendered":"
Vi har n\u00e5 v\u00e6rt i Paraguay i en m\u00e5ned. Fire uker, 11 000 kilometer fra kjente Norge. P\u00e5 disse ukene har vi opplevd kultur, im\u00f8tekommende og varme mennesker, spr\u00e5kforvirring og praksis.<\/p>\n
Vi har opplevd v\u00e6r, b\u00e5de storm og regnv\u00e6r som har kutta str\u00f8mmen, men ogs\u00e5 str\u00e5lende sol og over 30 varmegrader. Vi har blitt bedre kjent med misjon\u00e6rfamilien vi bor ved siden av, volunt\u00f8ren Sanan og misjon\u00e6raspiranten Marisel som ogs\u00e5 har v\u00e6rt spanskl\u00e6reren v\u00e5r, samt oss selv og hverandre p\u00e5 teamet. Paraguay er virkelig blitt v\u00e5rt nye hjem der vi har funnet en familie i hverandre, vi har kirka v\u00e5r rett over veien for huset v\u00e5rt og vi har f\u00e5tt mange nye venner.<\/p>\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tFinere utsikt fra en bussholdeplass skal man lete lenge etter\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tKveldstur i solnedgangen i Atyr\u00e1\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n
F\u00f8r vi kom hit fikk vi h\u00f8re at Paraguayteamet er et av de teamene som blir best kjent med lokalbefolkningen og lokalkulturen i landet de er i. Denne meningen var kanskje subjektiv, men dette er noe vi har f\u00f8lt p\u00e5 denne m\u00e5neden.\u00a0 De lokale har fra dag \u00e9n m\u00f8tt oss med \u00e5pne armer og store smil og de setter seg ned med oss, prater med oss, ler med oss og drikker terer\u00e9 med oss. De inkluderer oss, tar oss med p\u00e5 turer, spiller spill med oss og er tilstede sammen med oss. Vi har f\u00e5tt h\u00f8re livshistorier og m\u00f8tt og bes\u00f8kt mange ulike mennesker fra menigheten. De er t\u00e5lmodige, de er herlige, og vi kjenner oss utrolig takknemlige for \u00e5 ha blitt tatt med inn i vennegjengen deres.<\/p>\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tTherese, Sanan og Marcelo\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tGode venner og store smil, aldri et kjedelig \u00f8yeblikk med denne gjengen!\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n
V\u00e5r paraguayske hverdag<\/strong><\/h4>\n
Spr\u00e5kskole og praksis har preget store deler av denne m\u00e5neden. Vi har startet ukedagene med morgenandakt og stilletid f\u00f8r vi fortsatte med spanskundervisning. Vanligvis er det Thomas eller Camilla (misjon\u00e6rparet) eller Marisel som har holdt andakt og delt vitnesbyrd, men vi har ogs\u00e5 blitt utfordret p\u00e5 dette. Vi har delt vitnesbyrd, tanker, sanger og bibelhistorier som betyr mye for oss. Vi har allerede hatt sterke opplevelser sammen som team med Gud og det er utrolig givende og trosstyrkende \u00e5 h\u00f8re andres opplevelser med Gud.<\/p>\n
P\u00e5 spr\u00e5kskolen<\/em> har vi l\u00e6rt og repetert mye, vi har v\u00e6rt frustrert og irritert, men vi har ogs\u00e5 snakket mye med mange ulike folk, og selv om spansken ikke er helt perfekt gj\u00f8r vi oss forst\u00e5tt og forst\u00e5r ting som skjer og sies, vel, for det meste..<\/p>\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tFlinkeste Therese chiller max i varmen med terer\u00e9 og spansk\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n
P\u00e5 m\u00f8tet p\u00e5 s\u00f8ndag skj\u00f8nte vi derimot ikke hva som foregikk. Pastoren snakket mye p\u00e5 guaran\u00ed igjennom talen sin noe som gjorde det vanskelig \u00e5 f\u00f8lge med. Etter talen sa pastoren noe og flere gikk fram til scenen. Dette er noe de har gjort f\u00f8r, at de som \u00f8nsker forb\u00f8nn kan g\u00e5 frem. Alle tre p\u00e5 teamet satt dermed med sp\u00f8rrende ansikter n\u00e5r etterhvert hele menigheten bevegde seg opp mot scenen. Hva i alle dager foregikk? Til slutt var det kun oss tre som satt igjen i salen og vi hadde ikke peiling p\u00e5 hva som skjedde eller hva vi skulle og der oppe stod hele menigheten og s\u00e5 p\u00e5 oss. Det var mildt sagt litt komisk, men mest flaut.\u00a0 Heldigvis var det ei som vinket oss opp da hun s\u00e5 vi satt igjen.<\/p>\n
Vi vet enda ikke hva som var greia, men vi tror de ba for familiene i menigheten da det s\u00e5 ut som alle sto med familien sin. Det ble til slutt en utrolig fin og inkluderende opplevelse selv om vi ikke skj\u00f8nte s\u00e5 mye. Det var veldig fint \u00e5 st\u00e5 og holde rundt hverandre mens alle familiene i menighetene gjorde det samme mens pastoren ba.<\/p>\n
I disse ukene med spr\u00e5kskole har vi f\u00e5tt pr\u00f8vd oss p\u00e5 litt\u00a0hagearbeid<\/em>\u00a0p\u00e5 ettermiddagene som blant annet inneb\u00e6rer raking av en hel mengde r\u00e5tne mangoer, luking, og fjerning av store mengder jord, greiner og gamle blader som inviterte oss til mange m\u00f8ter med snedige og ukjente insekter. Med norske allsanger og sommerhits p\u00e5 h\u00f8yttaleren, bra teamarbeid og v\u00e5r gode paraguayske venn Mat\u00edas har ikke dette arbeidet v\u00e6rt noe problem for en arbeidslysten gjeng!<\/p>\n
Menighetslivet her er litt annerledes enn det vi er kjent med i Norge. B\u00e5de s\u00f8ndagsskolen og ungdomsm\u00f8tene er annerledes enn det vi er vant med hjemmefra, det er ligner mer p\u00e5 det vi kjenner som skoleundervisning. Det pugges bibelvers og de l\u00e6rer aktivt om bibelen gjennom tildelte oppgaver og sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n
P\u00e5 l\u00f8rdag satte vi i gang med et nytt prosjekt der vi, alts\u00e5 teamet, lagde mat vi solgte etter ungdomsm\u00f8tet. Mange, i hovedsak jentene, f\u00e5r gjerne ikke v\u00e6re ute etter at det er blitt m\u00f8rkt og m\u00e5 dermed hjem rett etter m\u00f8tet. I h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 til mer sosialt sammen fant vi ut at vi kunne avslutte m\u00f8tet med \u00e5 bare henge og spise sammen. Vaflene ble en super hit og ble borte nesten f\u00f8r de ble stekt! Sultne paraguayere, musikk, julelys og Uno sl\u00e5r ikke feil og vi kan melde om god stemning, mye latter og mette mager.<\/p>\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tDette er de herlige barna vi er heldige \u00e5 henge med hver s\u00f8ndag! Dette var p\u00e5 s\u00f8ndagsskoleavslutningen p\u00e5 s\u00f8ndag\n\t\t\t\t<\/figcaption><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n
Reisefeberen har langt i fra gitt seg<\/strong><\/h4>\n
En ville kanskje trodd at reisefeberen hadde gitt seg litt etter at vi har flytta til andre siden av jorda, men vi kan ikke akkurat si at det er tilfelle. Her i Paraguay har blant annet utforsket Atyr\u00e1 – der vi bor, regionshovedstaden Caacup\u00e9 og landets hovedstad Asunci\u00f3n. Men reiselysten v\u00e5r stopper ikke ved Paraguays landegrenser.<\/p>\n
Etter \u00e5 ha snakket med fjor\u00e5rets team skj\u00f8nte vi at hvis vi ville ta en lengre helgetur burde vi gj\u00f8re det p\u00e5 starten av oppholdet da slutten vil bli veldig travel. Derfor avsluttet vi tre uker med spr\u00e5kskole med jentetur til Iguaz\u00fa falls! Eventyrf\u00f8lelsen bruste i blodet\u00a0 da vi hadde en enveis buss-billett til Brasil, f\u00f8r vi videre satte kursen mot Argentina. P\u00e5 turen fikk vi virkelig pr\u00f8vd ut v\u00e5re nye spansk-kunnskaper. Vi bestilte mat, vi snakket med folk og vi spurte om ting p\u00e5 bussen.<\/p>\n
Et spr\u00e5klig h\u00f8ydepunkt for Aina var n\u00e5r hun klarte \u00e5 forklare to brasilianske damer hvor vi kom fra, hvorfor vi bodde i Paraguay og at vi kun hadde bodd i S\u00f8r Amerika i tre uker og at vi dermed ikke snakket eller forstod alt som ble sagt p\u00e5 spansk. N\u00e5r hun tenker seg om sa hun nok at vi har bodd her i tre m\u00e5neder, ikke tre uker, men alle samtaler p\u00e5 spansk som er litt mer enn bare helt basic er en seier!<\/p>\n
Det \u00e5 f\u00e5 oppleve Iguaz\u00fa falls p\u00e5 n\u00e6rt hold var utrolig mektig. Det gir deg en ny forst\u00e5else av Guds kraft og hvor utrolig vakkert skaperverket er. Vi er s\u00e5 utrolig privilegerte som f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 misjonstur, p\u00e5 reise i verden sammen med Gud.<\/p>\n
P\u00e5 onsdag, etter tre og en halv uke, fikk vi endelig spilt fotball! Fotball er nok det omr\u00e5det vi har merket mest til kj\u00f8nnsforskjeller. Her er det gutta som spiller og det spilles for \u00e5 vinne. P\u00e5 onsdag etter vi hadde spist sjukt digg pizza p\u00e5 et gatekj\u00f8kken der h\u00f8ylytte r\u00e5nere stod for stemningsmusikk, spurte vi nok en gang om vi kunne spille fotball. Gutta lo som vanlig bare av oss, men n\u00e5r de skj\u00f8nte vi mente alvor ble de endelig med oss til parken.<\/p>\n
Vi delte opp i lag, ei jente og en gutt p\u00e5 hvert lag, det m\u00e5 jo v\u00e6re rettferdig. Det var sjukt deilig \u00e5 endelig f\u00e5 r\u00f8rt litt skikkelig p\u00e5 seg. Vi kjeftet litt p\u00e5 de for \u00e5 v\u00e6re un\u00f8dvendig hensynsfulle fordi vi er jenter, men det var utrolig g\u00f8y \u00e5 spille med de!<\/p>\n
Vi setter utrolig pris p\u00e5 alle dere som f\u00f8lger med p\u00e5 det vi driver med. Vi setter ogs\u00e5 veldig pris p\u00e5 alle dere som ber for oss og for de andre teamene. Vi f\u00f8ler p\u00e5 spr\u00e5kforst\u00e5else, helse og relasjoner som b\u00f8nneemner i og etter denne m\u00e5neden i Paraguay. Vi koser oss her, men et uteopphold har ogs\u00e5 sine utfordringer. Det er styrke i b\u00f8nn. Tusen takk.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/fullsizeoutput_102f.jpeg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/fullsizeoutput_1030.jpeg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/fullsizeoutput_10ed.jpeg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/fullsizeoutput_10fa.jpeg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/fullsizeoutput_1047.jpeg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/fullsizeoutput_102d.jpeg\")
\n\t\t\t<\/div><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/fullsizeoutput_118c-1.jpeg\")
\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/fullsizeoutput_103c.jpeg\")
\n\t\t\t<\/div><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/fullsizeoutput_1032.jpeg\")
\n\t\t\t<\/div><\/figure>![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/fullsizeoutput_1033.jpeg\")
\n\t\t\t<\/div><\/figure>![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/fullsizeoutput_1040.jpeg\")
\n\t\t\t<\/div><\/figure>![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/fullsizeoutput_1041.jpeg\")
\n\t\t\t<\/div><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/fullsizeoutput_1188.jpeg\")
\n\t\t\t<\/div><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n