![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/20251126_070945-1-1024x768.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nVi fikk mulighet til \u00e5 velge hvor vi ville jobbe. Jeg og to andre valgte sykehuset, som l\u00e5 ned en bakke fra der vi bodde. Sykehuset besto av fem ulike bygg, som hver var tilpasset en bestemt helsesektor. Siden ingen av oss hadde utdanning innen helse, ble vi satt til \u00e5 rydde rundt blomsterbed, skrape rust av st\u00e5l og gj\u00f8re andre lignende oppgaver som trengtes. Senere i uken kom det flere leger, og da fikk noen av de heldige bli med og observere pasienter og prosedyrer. Det var utrolig spennende.<\/p>\n\n\n\n
Et annet praksisalternativ var skolen. Dit kunne man g\u00e5 enten opp og rundt fjellet, noe som tok cirka 40 minutter, eller ned gjennom skogen og opp p\u00e5 den andre siden, som tok omtrent 30 minutter. P\u00e5 skolen hadde man ansvar for undervisning p\u00e5 ulike trinn, for eksempel engelsk i f\u00f8rste klasse. Det var ikke noe fast opplegg, s\u00e5 det var v\u00e5rt ansvar \u00e5 planlegge timene. Heldigvis var l\u00e6rerne til god hjelp med \u00e5 holde barna rolige.<\/p>\n\n\n\n
Den tredje praksisplassen var apoteket. Der startet man med \u00e5 vaske hyller og sortere medisiner den f\u00f8rste dagen, men etter hvert fikk man tillatelse til \u00e5 hente medisiner og l\u00e6re om de ulike typene. Det var veldig l\u00e6rerikt.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 l\u00f8rdager dro vi til det lokale bondemarkedet, hvor b\u00f8nder solgte frukt, gr\u00f8nnsaker, ris og alt man kan tenke seg. Okhaldunga er virkelig en bygd. Det finnes ingen dagligvarebutikker som Big Mart, bare noen sm\u00e5 kiosker her og der. Skal man ha ordentlige r\u00e5varer, m\u00e5 man dra til markedet. Her fikk vi ogs\u00e5 l\u00e6re om historien til Okhaldunga, og vi koste oss med \u00e5 spise momo sammen p\u00e5 en lokal restaurant som Esther hadde vist oss.<\/p>\n\n\n\n
Dagen etter sto vi opp f\u00f8r soloppgang og kj\u00f8rte lenger nord. Vi skulle enda h\u00f8yere opp for \u00e5 f\u00e5 med oss soloppgangen over Himalayafjellene og for \u00e5 se Mount Everest. Turen opp var m\u00f8rk, og bilen ristet like mye som p\u00e5 vei til Okhaldunga. Etter en times kj\u00f8retur begynte det \u00e5 lysne. Vi gikk opp til en topp som l\u00e5 3000 meter over havet. Klokken var blitt 07.00, og vi fikk en fantastisk utsikt over fjellene. Etterp\u00e5 spiste vi pannekaker og drakk kaffe og te p\u00e5 en lokal restaurant.<\/p>\n\n\n\n Senere fikk vi ogs\u00e5 \u00e6ren av \u00e5 dra i kirken. Den var full av glede og sang. Vi satt p\u00e5 gulvet, sto under lovsangen og lyttet til andakten p\u00e5 nepali. Etter gudstjenesten fikk vi te og kjeks.<\/p>\n\n\n\n To ting sitter spesielt igjen hos meg. Den ene var \u00absocial service\u00bb i forbindelse med sykehuset, hvor vi fikk bes\u00f8ke to pasienter hjemme og se hvordan de bodde. Den ene bodde nede i en dal langs en elv. Han hadde mistet armen og hadde f\u00e5tt hjelp av sykehuset med forsikring og arbeid. Den andre pasienten bodde oppe i fjellet. Hun var i 20-\u00e5rene og hadde blitt lam etter en ulykke. Sykehuset hadde gitt henne arbeid og et nytt m\u00e5l for livet.<\/p>\n\n\n\n Den andre sterke opplevelsen var da en gammel enke inviterte oss alle hjem til seg. Hun hadde laget mat til oss, 16 stykker. Vi satt p\u00e5 harde steiner utenfor huset hennes og sang under stjernehimmelen. Hun smilte og hadde det s\u00e5 fint bare ved \u00e5 ha oss der.<\/p>\n\n\n\n Dr. Roshan og Esther inviterte oss ogs\u00e5 p\u00e5 middag den siste dagen. Vi fikk observere hvordan de lagde nepalsk mat, noe som var veldig spennende. Etterp\u00e5 fikk vi pr\u00f8ve nepalske kl\u00e6r f\u00f8r vi spiste det siste m\u00e5ltidet sammen.<\/p>\n\n\n\n Denne uken i Okhaldunga har gitt meg minner og erfaringer jeg vil b\u00e6re med meg resten av livet. M\u00f8tene med menneskene, den enkle livsstilen og den varme gjestfriheten har gjort sterkt inntrykk. Turen har gitt meg et nytt perspektiv p\u00e5 b\u00e5de takknemlighet, fellesskap og hva som virkelig betyr noe. Okhaldunga ble mer enn bare et reisem\u00e5l \u2013 det ble et sted som forandret meg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Turen v\u00e5r til Okhaldunga, et distrikt \u00f8st for Kathmandu, startet f\u00f8r solen hadde st\u00e5tt opp. P\u00e5 bilturen dit fikk vi m\u00f8te Nepal-teamet sendt fra bibelskolen i Grimstad. Til sammen var vi sju jenter i en elektrisk minivan, sammen med en nepalsk sj\u00e5f\u00f8r som knapt kunne engelsk. Turen var en opplevelse i seg selv. S\u00e5 snart […]<\/p>\n","protected":false},"author":86,"featured_media":9061,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_exactmetrics_skip_tracking":false,"_exactmetrics_sitenote_active":false,"_exactmetrics_sitenote_note":"","_exactmetrics_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[10,34,7],"tags":[],"class_list":["post-9060","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-faith-in-action","category-nepal-faith-in-action","category-nepal","has-thumbnail"],"yoast_head":"\n![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/20251130_065811-1-1024x768.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/gus.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2026\/02\/IMG-20251130-WA0003-1-1024x576.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n