For ein dag! Dette har virkelig vært en opplevelse for livet. Julefeiringen gikk smertefritt (med et lite unntak som kommer senere) og alle koste seg.
Vi våknet til katastrofe i huset ved at Vilde var blitt syk. Verken dagen før eller dagen etter la hun merke til dette, men på selve julaften spilte Gud oss et lite puss. Dagen fortsatte på vanlig norsk vis likevel. Det var julefrokost, julestrømpe, «tre nøtter til askepott», dusjing og baking til kveldens eventyr. Årets julegrøt ble fraktet med ekspress fra Norge da moren til Oda kom på besøk 11. desember. Det var vanskelig å finne mandel her, men vi tok til takke med en halv valnøtt, og seieren gikk til Rikke.
Kari (moren til Oda) har virkelig vært en god ressurs å ha nå i juletider. Det har vært litt sykdom og masse baking, så da var det greit å ha en mor i huset. Vi var veldig heldige som fikk invitasjon til å feire jul hos våre gode venner fra kirken. Her i Paraguay feirer de bare jul på kvelden. Derfor møtte vi opp med focaccia, pastasalat, grønn salat, brownies og julekjeks rundt 6 for å bidra med forberedelsene, men maten ble ikke servert før rundt 10/ hal 11.
Vi fikk hjelpe til med å kutte opp frukt til clericot. For de som er faste lesere av bloggen så har dere kanskje plukket opp at dette er en tradisjonell drikke her i Paraguay. Den består av mye forskjellig frukt, sukker og vin eller druejus. Sist gang denne ble laget av oss (les: Vilde) ble vi ledd av resten av kvelden da fruktbitene var alt for store. Dette nevner de fra tid til annen (les: veldig ofte) fremdeles etter 3-4 uker. Den gangen forstod vi ikke hva som var så morsomt, men når vi fikk se hvor små de egentlig kutter fruktbitene skjønte vi det.
Det var godt å oppleve en jul som dette der det virkelig var fokus på å tilbringe tid sammen, glede andre og ha det gøy uten alt styret rundt gaver. Vi fant ut av vi hadde litt å lære av paraguayerne om hva jula virkelig handler om.
Til middag fikk vi servert sopa (eneste suppa i verden som ikke er flytende), chipuasu (dette er garantert skrivefeil), asado (grillmat, sikkert også skrivefeil) og mandioka (Paraguay sin form for potet). Rundt oss smalt det av små smell av fyrverkeri og krutt. Klokken 00:00 ble det skutt opp mye fyrverkeri. Føltes mer som nyttårsaften egentlig. Veldig god stemning.
Kvelden ble en stor suksess med en perfekt blanding av paraguaysk og norsk jul. Vi er alle enige om at dette var akkurat det vi håpte på. Føler oss takknemlige som får oppleve dette sammen, og takker Gud for at Vilde ble frisk nok til å være med på feiringen på kvelden.
Til slutt kommer et avsnitt skrevet av mamma Kari om hennes opplevelse av kvelden: «Jeg synes det var en ære å få dele julekvelden hos en så gjestfri, snill, hyggelig og blid familie. Innholdsmessig føltes det mer som nyttår hjemme, men det betyr lite fordi jeg søkte ikke en norsk julekveld. Invitasjonen er: kom som du vil, når du vil, bidra med det du vil. Veldig god atmosfære og god stemning. Vertinnen passet hele tiden på at vi hadde det bra, ikke var kalde, gav oss et smil og en klapp på skulderen. Bra miks av mat fra Paraguay og Norge. Vi likte deres mat og de likte vår. Det var veldig vellykket. Den største julegaven var at Vilde kunne være med oss å feire. På slutten av kvelden ble vi fulgt hjem til døren på beste gentleman-vis.»
Comments
Heldige meg som fikk dele alt dette med en så fin gjeng som dere❤️🙏✨
Flotte jenter.❤️Så hyggelig at moren til Oda, Kari, kunne ta turen til dere i jula. Godt nyttår til dere alle❣️