De siste to dagene har vi tilbragt masse tid i to barnehager drevet av My Sisters Women’s Welfare. Barnehagene er en del av en større organisasjon, startet av nordmannen Marit Bakke. Det hele begynte da hun opplevde misjonslivet som utfordrende. Hun så barns enorme behov for omsorg, samtidig forsto hun mødre som gikk i arbeid i stedet for å passe barna. Dette for at familiene skulle overleve økonomisk.
Oppi elendigheten fikk Marit en idé. Ved å starte en barnehage kunne hun både ta ansvar for barna, samt gjøre det lettere for mødre å gå ut i arbeid. Dette ble starten på det som skulle få bety en stor forskjell både for enkeltmennesker og familier.
”Språkbarrieren kunne vi ikke se bort ifra, men det hindret oss ikke i å bli glad i barna.”
Praksis på My Sisters
Dette arbeidet har vi altså fått besøke de siste to dagene. Det var utrolig givende, til tross for at kommunikasjonen mellom oss og barna var utfordring. Ikke forstår de norsk, og ikke forstår vi amharisk. Men når kjærlighetsspråket fysisk kontakt fra begge parter får plass, har ord lite å si.
Til tross for litt for liten tid sammen er det ingen tvil om at disse barna fikk en stor plass i hjertene våre. Vi minnes stadig på at materialistiske goder ikke henger sammen med ekte glede.
Gjestfrihet servert på gullfat
Damene som arbeider for My Sisters, er damer med fantastisk smittende humør. De har en viktig morsrolle og en enorm omsorg for hver enkelt av barna. Skal heller ikke si noe på gjestfriheten deres. Invitasjoner til injeramåltid, Etiopias nasjonalrett, blir utlevert i hytt og pine, og velkomsten er alltid like hjertevarm.
Også damene som arbeider i den ene barnehagen inviterte oss altså på injerafest i barnehagen etter at barna ble hentet hjem. Da vi kom dit etter språkskolen ble vi som vanlig tatt i mot med de varmeste klemmer og kyss. Bordet var dekket og vi ble plassert på de beste plassene. At inntekten deres er svært lav var ikke et hinder for kvaliteten på serveringen. Det er bemerkelsesverdig og svært tankevekkende.
Gleden av å gi og dele er stor. Måltidet besto av injera (lefse), wot (saus), poteter, gulrøtter og masse krydderier. Gleden hos damene rundt dette måltidet er noe av det herligste og mest rørende jeg har sett. Ikke minst var damenes begeistring for Karl Fredrik stor. Karl Fredrik hadde nemlig stått på kjøkkenet med damen Abbebetsj dagen før.
Beautiful face, beautiful hair og you are very strong”, var noen av de gjennomgående kommentarene. Begeistringen deres for han store, kjekke mannen ble selvfølgelig også et tema på injera-måltidet. Det skal sies at ordet giftemål også ble nevnt, uten at vi kan røpe så mye mer. 😉
Forjengje – where do you go?
”China” eller ”forjenge” er uttrykk som ropes etter oss, hvor enn vi går. Dette er uttrykk for utlendinger. Det at vi skiller oss såpass ut, var kanskje også det som gjorde møtet med oss hvite utlendinger skremmende i starten for barna. Etterhvert som Karl Fredrik fikk servert sine ”kjøkkenskills” i matform og forjengene ikke så like skumle ut lenger, løsnet trøyen og energien. Her ble vi møtt av latter og smil som smeltet hjertene til oss alle!
Forjenge, forjenge, where do you go? I morgen tar utlendingene turen videre til ”Win Souls For God” og marked i byen. Til vår store glede, og deres store lettelse trives altså vi forjenge stort her i Etiopia. Eller som en A4-etioper ville sagt det; Eksabier miskin, dehna ning, takk til Gud, så har vi det bra.
PS: Vil du bo og arbeide i et av våre praksisland i 4,5 måneder mens du går på bibelskole neste år? Søk om plass i dag!
