Vi ser det samme år etter år når studentene vender hjem – at de sitter på sterke inntrykk. For eksempel, midtveis i sitt opphold i Indonesia skrev en tidligere student fra praksisen sin: «Jeg tenker mye på hva jeg skal ta med meg hjem fra Bali, av både suvenirer og opplevelser. Jeg må passe på at kofferten ikke blir for full, eller for tung. Men hvis jeg fysisk skulle pakke med meg alle opplevelsene og inntrykkene jeg har fått her nede, tror jeg den hadde vært sprengfull innen den første timen min her på Bali.» Og fra Nepal ble det en gang rapportert at «Jeg klamrer meg fast til deg, Gud, men jeg skulle ønske jeg kunne klamre meg fast til et tre her i Okhaldhunga også. Nå er det ikke lenge igjen til hjemreise, og hjertet mitt blør.»
Etter å ha praktisert en annen kultur og knyttet lokale relasjoner er det ikke uvanlig at man kan oppleve et omvendt kultursjokk. Man kan merke at egne verdier og ting man selv vanligvis har vært opptatt av har endret seg. For hvordan skal man forholde seg i møtet med den gjengse nordmann som kanskje ikke bærer samme opplevelse av hva som er viktig? En så omfattende utenlandspraksis, som dette for mange har vært, kommer sjelden uten vekst i tro og et utvidet verdensbilde. På mange måter kan det virke som om de blir revet fra sin nye hverdag bare litt for tidlig, og for andre er det kanskje hjemreisen de har sett mest fram til. Av og til kan man paradoksalt nok kjenne på alle disse følelsene samtidig. Og man kan gå om bord i flyet og lure på hvor all tiden ble av, for 4,5 måneder skulle jo være en lang stund.
Solnedgang i Kambodsja. 
Hverdag i Ecuador. 
Minnerike opplevelse fra Kenya. 
Lek og tull i Indonesia. 
Livsforvandlende relasjoner i Paraguay. 
En annerledes julefeiring.
Har man bygget seg en ny hverdag og opparbeidet seg noe som ligner rutiner, kan man i enkelte øyeblikk ende opp med å ta denne noe ekstraordinære tilværelsen for gitt. Team Paraguay beskriver noe av dette i sitt nyeste blogginnlegg da de fikk ettåring Fride på besøk.
«Nå for tiden tenker vi ikke over bilene som roper ut av høyttalerne at de selger Chipa, palmene som strekker seg høyt over husene, eller den søramerikanske musikken som spilles i bussen. Men alt dette ble vi minnet på da Fride, en av våre kjære ettåringer, kom og begeistret tok bilder av alt det vi hadde glemt å nyte.»
Hjertelig velkomst på Værnes flyplass! 
Uansett hva studentene har med seg hjem i bagasjen skal de framover få mulighet til å sortere og sette ord på hva de har opplevd, hva de kommer til å savne og hva som har vært utfordrende. Noe av det første som skjer etter siste touchdown på Trondheim lufthavn Værnes er at alle team tas med til Oppdal for en gjennomgående debrief. – Hensikten med disse dagene før påske er å hjelpe studentene å bearbeide hva de har opplevd og til å lande godt i Norge, forteller linjeleder Synnøve Baghirova. – Erfaringen vår er at de opplevelsene de tar med seg hjem fra utlandet er så viktige at de blir forandret for resten av livet. Da kan det være utfordrende å komme tilbake for å knytte praksislivet sammen med livet i Norge.
I løpet av dagene på Oppdal skal studentene gjennom individuelle samtaler med veileder, samt undervisning og refleksjon rundt omvendt kultursjokk og kulturmøter. I tillegg vil det bli satt av tid til evaluering av utenlandsoppholdet i sin helhet – både fra studentene og mentorene.
Gjensynsgleden er stor! Andres Hodne (til høyre).
– Det har vært fint å komme litt bort de første dagene i Norge, forteller Andreas Hodne som siden november har bodd og jobbet på Bali i Indonesia. – Det har vært fint å få satt litt ord på ting man har opplevd. Og selv om man har hatt kommunikasjon med teamet gjennom hele oppholdet er det også noe med å sette seg ned og reflektere i fellesskap med veileder.
– Samtidig er det rart å være tilbake i Norge. Vi er forandret, men livet her er ikke det. Jeg var egentlig litt klar for å komme tilbake, men det er likevel trist å forlate vennene våre og relasjoner vi har bygget.
Gjennom praksisperioden har Andreas og teamet jobbet for organisasjonen Bali Life Foundation. Arbeidsoppgavene har blant annet bestått av å bidra på barnehjem og gatesentre med engelskundervisning, men kanskje mest av alt å kunne være trygge voksenpersoner for barn som ikke har det like bra hjemme. – Det har vært utfordrende og lærerikt, og har opplevdes som veldig meningsfullt å hjelpe mennesker og få bety en forskjell, forteller han. – Man får et litt nytt perspektiv på livet.
Hva tenker du er viktig at du tar med deg videre fra oppholdet på Bali?
– Det har gjort inntrykk hvordan folk der møter mennesker med en sånn glede og nysgjerrighet. Det har også blitt tydelig for meg at rikdom og lykke ikke nødvendigvis henger sammen.
Klemmene er ikke til å unngå! 
En annen student, Nadya Korneeva, har vært en del av Kambodsja-teamet. Hun deler entusiastisk om relasjoner, kultur og hvordan praksisperioden har gitt henne nye perspektiver på tro og livet med Jesus. – Det har vært veldig riktig for meg, og jeg har en opplevelse av å bli sendt dit. Jeg kjenner meg veldig velsigna og takknemlig, og vet at dette har vært viktig for resten av livet.
– Det beste har nok vært familien på Dorm, hvor vi bodde med lokale studenter. Vi har fått gode relasjoner, og vi har virkelig blitt inspirert av deres tro. Jeg så fort at her skal ikke jeg komme fra Norge å lære bort alt jeg vet, men jeg har kunnet ta imot, forteller Nadya. – Vi så veldig tydelig hvordan Jesus var nummer én i livet til mennesker vi møtte, at det ikke var et offer, men en glede. Det tar jeg med meg videre, og opplever sterkt at jo mer man inkluderer og bygger livet sitt på Jesus, jo mer får man lyst til å gjøre det.
Hvordan opplevde du å komme tilbake til Norge?
– Det var tøft å komme tilbake. Å gå fra å snakke med vennene våre hver dag til å forlate dem og vite at man kanskje ikke skal se dem igjen er veldig tungt. Det er rart å komme tilbake til det gamle livet, for jeg kjenner det ikke igjen lengre, sier Nadya litt mer alvorlig. – Samtidig har jeg opplevd å være en del av Guds plan, og vet at han har en plan for meg her i Norge også. Da blir det litt lettere å finne mening med å være her.
Videre fremover skal studentene frem til skoleavslutning i juni gjennom mer undervisning. Det kommer et liv etter Gå Ut Senteret, og vi ønsker å legge til rette for at studentene våre får reflektert over hvordan dette skal få prege livet videre.
