Hei, jeg heter Emma og er 19 år fra Hamar. Jeg går på Global disippel og skal til Ecuador sammen med fire andre jenter. Her skal vi bo i fire og en halv måned blant quechuafolket i El Tambo som ligger i Andesfjellene. Vi skal jobbe på en skole hvor vi får litt forskjellig oppgaver. Hovedsakelig skal vi lære bort engelsk og kommer til å jobbe med barn i ulike aldre, men også hjelpe barn med spesielle behov.
I tiden frem mot utreise har det selvfølgelig kommet noen tanker og forventninger til utenlandsoppholdet. Jeg er veldig spent og gruer meg men gleder meg også veldig. Jeg håper vi kommer godt inn i kulturen og at språket kommer litt naturlig for meg siden jeg har hatt spansk på skolen i fem år. Men selvfølgelig er jeg veldig spent på hvordan det kommer til å bli og om jeg kommer til å slite med å få kommunisert ordentlig med barna som ikke kan engelsk så godt. I tillegg til dette så er det store forskjeller på standarden i Norge og Ecuador, som for eksempel at ovnen er dårligere, at vi ikke har varmtvann og at vi må vaske klærne våre for hånd. Dette kan komme som et lite sjokk og være utfordrende til tider, men heldigvis har vi hatt god veiledning og er forberedt på dette.
En ting jeg gleder meg veldig til er å føle meg litt hjemme der borte, når ting har landet litt og blir mer kjent. Det å ha en hverdag et annet sted å bli kjent med mennesker fra andre kulturer interesserer meg veldig mye så det blir veldig stas. Men en ting jeg har gruet meg litt til er å se at barna på skolen blir slått eller snakket ned til eller lignende. Det kommer veldig lett for meg å ville si ifra om sånt skjer, men når jeg er gjest i et annet land og kultur så vil ikke jeg ha autoritet nok til å kunne si ifra eller gjøre noe med det. Det å måtte bare godta at i denne kulturen blir det gjort på den og den måten kommer nok til å bli litt vanskelig og utfordrerne, i hvert fall i starten.
Jo mer man vet om en kultur før man reiser ut jo bedre blir oppholdet. Ecuador-teamet har vært på besøk i Birgitta klosteret i Trondheim for å lære mer om katolsk kristendom som det er mye av i Ecuador. 
Det blir også første julen min borte fra Norge og familien så det å oppleve en annerledes jul langt borte fra alt man kjenner til kommer kanskje til å bli litt rart. Jeg gleder meg veldig mye til å oppleve ny kultur, men når det er snakk om å være så langt og lenge borte fra familie så er det også naturlig å få litt kultursjokk.
Team – utvikling
Vi som team, men også jeg som individ, har forberedt oss veldig mye til utreise gjennom samtaler, veiledning, men også teambuilding. Teamet har hatt stort fokus på åpenhet og lært oss forskjellige måter å ta opp ting på og hvordan det er lurt å snakke om dem, noe som kommer veldig godt med når vi drar til Ecuador. Veiledningen vi har fått har også vært veldig viktig for å skape et godt og trygt fellesskap. Her har vi fått bearbeide og snakke om livet som har skjedd før utreise for å kunne få et best mulig utgangspunkt når vi drar ut. Vi har også snakket mye om utfordringer vi hatt møtt på og kanskje kommer til å møte på. Noen eksempler er kultursjokk, hjemmelengsel, frastjålet ting eller krenkelser fra befolkningen der, alt fra støtende kommentarer til favorisering. Dette har bygd teamet enda sterkere og har gitt meg en stor trygghet og visshet om at vi som team kommer til å løse utfordringer og konflikter på en god måte – sammen.
Uforutsigbarhet er et stikkord for utreise. For å forberede studentene på den sender vi teamene på 63 grader nord så de får testet hvordan de takler uforutsigbarhet som team, men også individuelt.
Er det én ting jeg må peke ut med GUS er det lærerne og undervisningen. Det er altså så bra undervisning hver eneste dag og jeg blir stadig overrasket over hvor mye kunnskap lærerne sitter på, alt fra bibelkunnskap til livserfaring. Dette er lærere som virkelig er kalt til å gjøre det de gjør. Jeg tror det ikke finnes noen andre steder som kunne forberedt meg like godt til utreise som GUS, jeg lærer noe nytt hver dag og alt er relevant til utreise. Alt fra læren om forskjellige kulturer og bibelen til å bli kjent med meg selv og Gud. All kunnskapen jeg sitter på nå er takket være lærerne og undervisningen på GUS. Jeg føler jeg vet mer om hva som møter meg i utlandet, hvorfor folk er som de er og hvorfor jeg reagerer som jeg gjør på ting.
Alt i alt gleder jeg meg veldig selv om jeg har en del nerver, jeg gleder meg til vi får dratt og startet livet i Ecuador. Det blir noen utfordrende og lærerike måneder i Ecuador fylt med mange gode minner, JEG GLEDER MEG! Og helt til slutt vil jeg virkelig oppfordre alle som leser dette å vurdere gå ut senteret til neste år, uansett alder! Du skal lete lenge etter en skole med bedre lærere, undervisning, veiledning og felleskap.
