Året som ettåring på GUS kommer stadig med overraskelser. Jeg trodde ikke at jeg skulle lære så mye, men jeg merker at jeg utvikler meg stadig. Livet i tjeneste har virkelig vært en velsignelse.
Mot slutten av sommerferien i år var jeg uviss og spent på hva kurs gjennom Tjeneste og ledelse ville innebære. Da jeg steg inn i klasserommet derimot, kjente jeg raskt på en enorm fred over at dette kom til å bli bra. Det var tydelig at alle studentene sin tjeneste ble heiet frem, og at klassen hadde fokus på å bygge hverandre opp, og gi støtte. I undervisningen fikk vi både praktiske og åndelige tips til hvordan vi kan leve livet i tjeneste, samtidig som vi retter oppmerksomheten mot Jesus i hverdagen. I takt med at vi skulle begynne med tjenesten fikk vi også utdelt en mentor. Å ha samtaler med denne mentoren har vist seg å være veldig nyttig, for å reflektere over livet i tjenesten.
Ettåringene på GUS har en fleksibel og variert hverdag. Vi «står på» for å gjøre vår del i å skape et flott år på GUS for de nye studentene. Dette gjøres i form av planlegging, miljøarbeid, og å bare være til stede for dem. Ting som må planlegges er for eksempel reiser for studenter, sosialkvelder, eller undervisningstimer. Miljøarbeid kan bestå av å besøke studentene i bofelleskapene deres, eller bare «henge» sammen i friminuttene. Det er lav terskel for å le sammen og prate om hvordan det står til i livet, både med andre ansatte og studenter.
I år har jeg gleden av å være ettåring for Global Disippel og Faith in Action. Jeg var selv en global disippel i fjor, og bodde i Nepal i 20 uker. Det er gøy å kunne dele erfaringer fra denne reisen videre til årets elever. Å få gjenoppleve fjoråret igjen, sett fra de ansatte sin side har også vist seg å være mye mer lærerikt enn jeg forventet. Det oppleves meningsfullt å gjøre mitt for at studentene kan få et minnerikt år, slik som jeg hadde. Det er rørende å se hvordan studentene har vokst i høst, og at de endelig får reise ut, etter å ha forberedt seg i tre måneder. Nå som de er i praksisperioden sin blir det spennende å følge med på oppholdene deres fra sidelinja.
I oktober fikk jeg gleden av å få være med på tur til Zambia. Neste år vil Zambia være et praksisland for GUS. Jeg fikk være med å se flyktningbebyggelsen i et sted som heter Meheba, hvor studentene skal ha tjeneste. Det var utrolig inspirerende å se hvordan organisasjonen Braveheart ser hver enkelt i leiren, og jobber for å gi hjelp til de som trenger det mest. Vi fikk være med på matutdeling, besøk i barnehjem og andre hjemmebesøk. Denne turen har vært et høydepunkt i min tjeneste så langt, og jeg føler meg utrolig privilegert for å ha fått muligheten til å være med på dette.
Et sentralt aspekt med å være i tjeneste, er å fange opp hvilke styrker og egenskaper en har. Det er interessant at erfaringene som et teammedlem gjennom Global Disippel i fjor, har forberedt meg på hvordan jeg kan fungere i samarbeid med andre. Dette gir meg et overskudd, til å skjønne hva jeg må jobbe med når det kommer til det å være en kollega. Det er lett å glemme at det ikke bare er studentene som er forskjellige team, men også vi som ettåringer. Heldigvis har GUS lagt opp til at ettåringene kan møtes i egne sosiale kvelder eller bibelgrupper, noe som har vært til stor velsignelse for oss. Oppi alt er det viktig å kunne dele vår trosreise sammen, og være til oppmuntring og hjelp for hverandre. Da er det godt å kunne åpne opp guds ord sammen, og samles om hvilke ting teksten oppfordrer oss til å gjøre.
Det er to ting jeg tenker på hvis jeg skal oppsummere disse første månedene i tjeneste. Det første er at det er lurt å kjenne sine egne begrensninger, og tenke over andres behov. Dette er veldig viktig for at et team skal fungere godt sammen. Det andre er at humor, og lavterskel sosialisering underveis har vært veldig viktig i å holde motivasjon oppe, samt å spre en positiv og gøyal atmosfære både hos stab og studenter. Noe av det beste å se tilbake på, er ettermiddagene hvor vi i ettåringsteamet kunne senke skuldrene, og bare prate og få en god latter sammen. De første månedene i tjeneste har vært en positiv og lærerik erfaring. Jeg gleder meg til å se hvor Gud vil lede meg fremover og hvordan livet i tjeneste vil utvikle seg fremover.
