De siste ukene og dagene har bestått av mye forberedelser. Som første utsendere etter pandemiens nedstengning, er det mye ekstra-arbeid som har måttet ordnes. Litt etter litt har brikkene begynt å falle på plass, og nå er vi klare til å sette oss på flyet.
Besøk i buddhisttempel
Teamet vårt har vært så heldige og fått besøkt ett buddhist-tempel, og blitt introdusert til religionen i landet vi skal tjene i. Vi både gleder og gruer oss til å være i ett land hvor en annen religion dominerer. Ikke minst gleder vi oss til å se hvordan Gud jobber i land hvor store deler av befolkningen ikke kjenner Ham!
Oss på besøk i buddhisttempel. 
Vi fikk drikke te med en munk! 
Vi dra sammen med team Indonesia. 
Disse kommer vi nok til å se mye av i Kambodsja.
Siste forberedelser
På mandag fikk vi undervisning i krisehåndtering, og i dag fikk vi undervisning i førstehjelp. Jeg, Ida Marie, begynner å innse hvor stort det vi skal ut på, er. Vi skal reise til andre siden av jorden, og vi vet ikke hvilke situasjoner vi kommer til å komme opp i. Likevel kjenner jeg at jeg ikke kunne følt meg mer klar og trygg for dette eventyret. I vissheten om at en hel stab, og skole – ikke minst universets Skaper, står med oss og heier på oss, føles det trygt. Vi skal fly nesten 9000 km avgårde fra Norge og alle kjente folk, og det er helt absurd at jeg en gang kan tenke at jeg er klar for det.
Utreisefest og avskjedstårer
I går kveld hadde vi den årlige utreisefesten før alle oss i Global-klassen drar. Til tross for pøs regn, som Trondheim så fint velsignet oss med, kom vi oss opp til Berg Prestegård – som, om jeg må si det selv, er utrolig idyllisk i fint vær og sol! Det lune huset var pyntet og gjort i stand til en real fest. Kvelden ble fylt med gode samtaler, mye latter og gode innslag. Rektor Ørjan fikk til og med en sang dedikert til seg selv av alle jentene, og Bare Bibel holdt en flott presentasjon om hva vi bør tenke på når vi er ute å misjonerer (personlig er jeg noe usikker på hvor bokstavelig jeg vil ta dem…).
Oss (team Kambodsja) med veileder og rektor Ørjan Tinnen. 
Tull og tøys på fotostand. 
Oss – Hanna Malen, Ida Marie og Nadya.
Til slutt samlet vi oss alle for å be for Team Paraguay, som reiste natt til i dag. Da kom tårene. De trillet nedover kinn, og stoppet ikke med det første. Det er så rart hvor glade vi er blitt i hverandre selv om vi bare har vært her i Trondheim i 2,5 måneder!
Nå er det tre team igjen. Vi, Team Kambodsja, har nå nettopp satt oss på flyet og tar turen over kloden. Vi gleder oss så mye til å se hva vi skal ut på, og føler oss utrolig privilegert som får denne muligheten. TAKK!
Leahaey!
