Hei, jeg heter Silje Helvig og jeg kommer fra Stavanger. Nå har vi snart vært i Ecuador i en måned. Vi startet oppholdet i Cuenca og lærte masse om språket, kultur og hvordan livet funker sånn rent praktisk her i Ecuador. Vi hadde tre uker med språkskole, der vi fikk vi god innføring i språket og kulturen.
Disse ukene var også med på å vise oss hvor viktig fotballkulturen er her i Ecuador. Dere skjønner Ecuador klarte å danke ut Chile og bli med i VM, som holdes i Qatar. Hele Ecuador var i ekstase og hele landet var satt på pause for at folk kunne se kampene.
Vi har også fått æren av å bo i vertsfamilier i Cuenca, og denne opplevelsen ville jeg ikke vært foruten. Det ga oss alle et bedre inntrykk av livet i Ecuador. Vi fikk forskjellige tips fra vertsfamiliene, og for meg var dette som en gave jeg kunne dele med teamet.
Vertsmora til Anna, Henriette og Emma foran huset sitt. 
Vi tok turet til et keramikk-verksted og prøvde oss på det. 
Mye gøy å oppdage i Ecuador som for eksempel dette treet.
I tillegg til å lære mer om kultur og språk fikk vi også mulighet til å være litt turister. Vi har besøkt flere flotte steder og blitt kjent med byen, en kjempe kjekk opplevelse som gjorde meg mer fascinert over hvor fint Ecuador er. Jeg har flere ganger tatt meg selv i å stoppe opp og tenke over hvor sykt det er at vi har fått muligheten til å være her i Ecuador.
På besøk i Museo Etnografico. 
Cuenca om kvelden. 
Astri og Anna fant en alpakka på Museo Etnografico. 
På besøk i Museo Etnografico.
Nå har vi endelig kommet oss til El Tambo hvor vi skal ha praksis på en skole. Jeg er veldig takknemlig for tiden vi hadde i Cuenca, alle menneskene vi møtte der og hvordan Gud har lagt så godt til rette for oss. Likevel er jeg veldig glad for at vi har kommet oss til El Tambo. Jeg kjenner at det skal bli godt å komme seg ordentlig til rette og begynne arbeidet på skolen som heter Mushuk Kawsay. Det er en luthersk kristen skole med barn fra 3 år til 3. trinn på videregående skole, som praktiserer tre forskjellige språk.
Her vi bor er store deler av befolkningen Quechua, en type urbefolkning i Ecuador. Skolen legger ekstra vekt på å tilrettelegge for disse og kulturen deres. I tillegg har skolen også en egen ordning for åndelig veiledning som er tilgjengelig for studentene, men også for foreldrene for å skape et godt samarbeid mellom dem og skolen.
Første dagen her i El Tambo var vi innom skolen for å fordele roller og møte lærerne vi skal jobbe med. Det var godt å se litt av praksisplassen vår men jeg er likevel spent og litt nervøs på hvordan de nestene månedene vil se ut. Både for oss som et team, men også for meg som enkeltperson.
Skolebarn som leker sammen med en lærer. 
Barna var glade for å se oss.
Vi dro også på julelystenning i sentrum som var ekstremt fint. Her møtte vi også nesten hele skolen. Jeg takker Gud for at vi fikk muligheten for å bli bedre kjent med lærerne før vi startet på skolen. Etter dette følte jeg at skolen er en god og trygg arena hvor jeg kan fokusere på å bygge relasjoner. Vi fikk se elevene våre synge på scenen og jeg kjente på en tilhørighet til byen, noe som var veldig godt.
Fredag var første skoledag, men med en vri. Skolen feiret FNs internasjonale dag for folk med nedsatt funksjonsevne og hver klasse framførte et nummer foran hele skolen. Vi fikk også muligheten til å bli med, så nå kan jeg offisielt si at jeg har danset med en tomat i panna på første skoledag. Det var skikkelig god stemning. Etterpå fikk vi oppleve en skikkelig pampamesa som er et type ecuadoriansk koldtbord. Vi fikk smake på både rare og gode matretter. Jeg koste meg masse, men kjente også at det var litt utfordrende med tanke på at alt blir gjort annerledes.
Her får Astri får løk av en bonde. 
Egenplukkede grønnsaker. 
Mye ny mat, blant annet spiser de marsvin som du kan se blir grillet på bildet.
Vi gikk også i kirken som tilhører skolen, dette var første gudstjenesten med lovsang jeg har vært på i Ecuador. Det blir spennende å se hvordan kirkelivet vårt blir framover, relasjonene vi kommer til å bygge og hva vi kommer til å lære om Gud framover.
Til slutt vil jeg dele litt om mitt åndelige liv. Da vi dro fra Gå ut senteret var de veldig flinke på å understreke hvor viktig det var å sette av litt stille tid med Gud hver dag. Det er lett å glemme å ha fokus på Gud når man er på utenlandspraksis, men jeg tenkte aldri at jeg kom til å glemme det. Men etter den første tiden i Ecuador har jeg tatt meg selv i å nesten ikke be i løpet av dagen, og for meg har dette kommet som et sjokk. Men nå som jeg har begynt å få en bedre rutine merker jeg allerede at Gud er tilstede på så mange plan. Ting har lagt seg kjempegodt til rette for oss, og jo mer tid jeg bruker med han jo bedre blir humøret.
Takk Gud for at du er her. Takk for at det finnes nåde på alle forskjellige plan og for at du elsker meg og den som leser uansett hva vi tenker på, strever med eller gjør. La oss se mer av hvem du er og kjenne deg.
Her er en liten liste over bønneemner, vi hadde satt stor pris om dere ville vært med å be.
- Skolen Mushuk Kawsay: At Gud skal være tilstede, at barna skal føle seg sett og hørt og at Gud skal dekke alle deres behov.
- Arbeidet vi skal utføre på skolen: At vi skal få fred, at Gud skal være i fokus og at vi skal kjenne at vi lærer og blir brukt.
- Teamet: For helsa, for relasjonene oss i mellom og for det åndelige fellesskapet.
- El tambo: Økonomi og migrasjonen til USA.
- Ecuador: Det har et nydelig folk, men sliter likevel en del med narkotika og gjengkriminalitet, spesielt i de store byene. Folk her er bekymret for hvordan det utvikler seg.
