Året på Gå Ut Senteret skulle bli året jeg fikk gjøre akkurat det jeg hadde lyst til. Jeg hadde store planer om hvordan det skulle bli, men så kom korona-pandemien og snudde alt på hodet. Midt oppi all uforutsigbarheten ser jeg likevel at utfordringene jeg møter gjør dette til et år som jeg vil ha glede av hele livet mitt.
Tilbake til januar 2020
Jeg sjekker ut bibelskole etter bibelskole for å finne den rette for meg. Jeg sender søknader hit og dit, og fordeler og ulemper veies opp mot hverandre. Til sist er det likevel tanken på fire og en halv måned i en fremmed kultur som gjør at jeg takker ja til plassen på Global disippel på Gå Ut Senteret.
Jeg er gira på å oppleve et år ulikt mine første tjue leveår, som jeg stort sett har tilbrakt i gamle og kjente Norge. Jeg gleder meg som et barn til å reise til Ecuador i november, og drømmer meg ofte bort til fjellandsbyen 3000 meter over havet, hvor vi skal bo og arbeide.
Så kommer korona-pandemien. Uforutsigbarheten tar over. Nå vet vi at det ikke blir noe av Ecuador-reisen i november. Foreløpig er utreise utsatt til januar 2021, men vi vet alle at det ikke finnes noen garanti for at vi kan reise ut da heller… Hva som skjer i januar er uvisst. Men jeg har et stort håp om at det blir utreise i januar.
Det var ikke slik jeg så for meg at året skulle bli da jeg takket ja til plassen i februar, men siden den gang har jeg ikke angret et eneste sekund, til tross for de store endringene i planene.
Og selv om jeg skulle ønske at det ikke var så mye usikkerhet rundt utreise, tror jeg egentlig at vi alle har litt godt av å leve med litt uforutsigbarhet. Da vi nylig leste igjennom hele Det nye testamentet på tre dager, slo det meg hvordan Gud alltid har en plan, men at hans tidsperspektiv er en smule større enn mitt eget.
Mange i vesten, i alle fall meg selv, er vant til å planlegge livet ned til minste detalj. For min del var planen at dette skulle være mitt friår, og ikke en dag skulle sløses vekk. Oppi all denne usikkerheten har jeg erfart at jeg har større plass til å la Gud styre livet mitt, nå som timeplanen ikke er ferdigskrevet lang tid i forveien.
Jeg har uansett ikke gitt opp troen på at det blir et utenlandsopphold, men jeg har innsett at her må jeg bare legge alt i Guds hender. Grunnen til at vi reiser ut er jo først og fremst for å gjøre det Gud trenger oss til, og for å lære mer om å være hans disipler i møte med nye mennesker.
Derfor er jeg trygg på at Han har en plan, uansett om det blir utreise eller ikke. Dessuten tror jeg at Gud kan bruke oss hjemme i Norge, og ikke bare i typiske «misjonsland».
Utfordring og utrustning
Enn så lenge brukes tida her i Trondheim godt til å forberede oss til å reise ut, og jeg kan forsikre om at utfordringer (heldigvis av det overkommelige slaget) står i kø, selv om vi er på hjemmebane.
I skrivende stund er det bare litt over to måneder siden vi startet på skolen med sommerfugler i magen, men jeg er sikker på at alle mine medstudenter kan skrive under på at de allerede har blitt utfordret til å gjøre ting de tidligere ikke turte.
For noen var det å be høyt, for andre var det å snakke foran større forsamlinger. Alle har vi blitt utfordret til å dele fra våre egne liv med Gud – både om oppturer og nedturer. Selv ble jeg utfordret til å gå opp på scenen og fortelle om skolen vår da vi var på besøk på internasjonal gudstjeneste, selv om jeg egentlig liker å ha en plan for hva jeg skal si.
Vi har fått prøve oss på å arbeide i tverrkulturelle settinger, som leksehjelp, språkkafé og norskkurs for nye landsmenn. Også i menighetsarbeid blir vi utfordret til å tjene andre med det vi har. Noen har fått prøve seg som søndagskolelærere, andre i lovsangsteam eller som medieansvarlig for studentarbeidet.
Her på Gå Ut Senteret er veien mellom det vi lærer på skolen og å gjøre det i praksis, svært kort. Hver uke kjenner jeg at jeg har blitt utfordret på nye måter. Heldigvis lærer vi utrolig mye nyttig på skolen som forbereder oss på utfordringene. Samtidig er de gode erfaringene vi får med dette med på å utruste oss til enda flere utfordringer.
Dette er erfaringer jeg ikke bare har nytte av i år, men som jeg vil ta med meg i resten av livet. Framfor alt har jeg blitt utfordret til å stole mer på Gud i det uforutsigbare. For året på Gå Ut Senteret handler om mer enn dette året.
Det handler ikke bare om alt det gøyale du gjør i løpet av året (selv om vi gjør mye kult altså), men at gjennom de utfordringene vi møter, blir vi bedre rustet til å møte verden i årene som kommer. Ja, jeg vil faktisk påstå at et år på Gå Ut Senteret er et år for hele livet.
Og jeg vet at en dag vil jeg stå på flyplassen, spent og klar til å oppleve et nytt land, men når, det vet jeg ikke. Uansett når den dagen kommer, så er jeg i alle fall sikker på at jeg vil være godt rustet til å møte det som venter meg der.
Bibelskole neste år?
Inntaket for neste skoleår er i gag! Sjekk ut de ulike linjene og søk om plass i dag.
