Følelser før avreise

Samhold og fellesskap

Det surrer høylytt av stemmer i leiligheten til Paratopia på vandrerhjemmet. Klokka nærmer seg 02:00 og leiligheten er full av folk kun noen dager før avreise. På kryss og tvers av teamene spilles det Hint, der enkelt ord som «drage!», «tre!», «måke!» skjærer igjennom den jevne summinga av stemmer.

En av fordelene med å bo på vandrerhjemmet er at vi bor så tett oppå hverandre. Det gjør det lett å komme på besøk, lett å engasjere seg og slenge seg på spontane påfunn som bakekvelder, spillkvelder og sosialkvelder. Vi har bare kjent hverandre i litt over to måneder, men vi har allerede fått venner og minner for livet. Det har blitt en veldig trygg og god atmosfære hvor man kan dra i gang boksen går i mørket i barnehagen ved siden av der vi bor, le sammen og samtidig snakke om alt mellom himmel og jord.

Lærerne har også vært viktige i det at miljøet på skolen er så bra som det er. De er ikke de formelle lærerne mange av oss var vant med fra videregående. De er veldig åpne og deler ærlig om tro og liv noe som gjør at vi kommer veldig nære hverandre. Samtidig kan de vitse og tulle med hverandre og med oss, noe som bidrar til en veldig helhetlig og godt miljø å være i.

Vi er forskjellige, vi utfyller hverandre

Månedene i Trondheim før avreise har vært utrolig verdifulle. Vi har fått god undervisning om kultur og om språk, vi har fått se nærmere på landene vi skal til, i vårt tilfelle Paraguay, og religionen og kulturen der. Som team har vi rukket å bli litt kjent, vi har lært mye av hverandre og om oss selv.

Vi har sett viktigheten av å sette av tid med kun teamet, hvor styrkende det er for fellesskapet, tryggheten og tilliten til hverandre. Vi på Paraguayteamet er, og har fått høre at vi er, veldig forskjellige.

Dette viste seg igjen når vi skulle sette oss ned å planlegge andakten vi skulle ha på en av morgensamlingene denne uka. Det å komme på noe fint, meningsfylt og oppmuntrende å si til sine medelever kun noen dager før vi skiller lag for de neste fem månedene viste seg å være en utfordring, men en utfordring vi var klare til å ta.

Fordelen med å være forskjellige er at vi finner på mange forskjellige aktiviteter og at vi utfyller hverandre. Dette viste seg også å være tilfelle når det kom til det å holde andakt. Med Gud med på teamet fikk vi formidlet det vi ønsket å formidle og det ble en veldig god opplevelse.

Følelser før avreise

Det er litt forskjellige følelser som rører seg nå rett før vi reiser ut. Vi gleder oss veldig! Avreise, det vi har gått og forberedt oss på så lenge, er endelig her! Vi skal få oppleve en spennende kultur, bli kjent med mange nye mennesker, snakke spansk, lære mer om oss selv og om Gud.

Samtidig er det så klart noen nerver. Avreise har kommet utrolig fort og nå skal vi reise fra det trygge og gode miljøet på Gå Ut Senteret, i Trondheim og i Salem. Vi føler oss klare, men samtidig er vi veldig spente da vi ikke vet helt hva vi kommer til å møte. Noen ting kan bare ikke Googles, de må erfares.

Vi har alle et ønske om at vi skal få bety en forskjell der vi kommer og for de menneskene vi skal møte. Vi har funnet veldig trygghet i det at vi går sammen med Gud. Han er med oss hvert skritt på veien. Dette har gjort at selv om det er litt stress med pakking og vektbegrensning (på bagasjen), har vi en veldig ro for reisen vi skal begi oss ut på.

Nå er første team på vei til sitt land, og vi gleder oss veldig til avreise! Snakkes i Paraguay!