Nå har det altså gått én uke siden vi ble tatt varmt i mot (bokstavelig talt) på flyplassen her i Phnom Penh. Etter en lang, men fin reise ble vi møtt av gode mennesker med et hjemmelaget velkomstskilt i hendene og store smil.
Allerede første dag ble vi vist litt rundt og tatt med på spennende opplevelser. Lysom, vår kjære mentor og «mor» her i Kambodsja tok oss blant annet med til Russian marked, og vår første tuktuk-tur kunne dermed sjekkes av listen. På markedet fikk vi både se og lukte mye nytt. Høydepunktet for noen av oss ble nok kanskje smaken på en av Asias beste delikatesser- nemlig andefoster. Selv om det ikke var det beste vi har smakt, var det likevel ikke så vondt at det ikke var verdt å prøve.
På tirsdag kom vi i gang med vår første språkundervisning. Det var veldig kjekt, men skapte også litt forvirring. Khmer er et vanskelig språk å lære siden alt er annerledes og nytt. Etter flere undervisninger løsnet det likevel litt, og vi kan glede oss over at vi stadig lærer mer.
Ellers har uka vært fylt av mange spennende aktiviteter. Studentene vi bor sammen med her på Dorm (studentinternatet) er nemlig veldig sosiale, og inviterer oss gjerne med på det de finner på. Denne uken har det vært alt fra landskamp i fotball mellom Laos og Kambodsja (merk; Kambodsja vant!), til kortspilling, dansing, matlaging, festival-feiring, kafé-besøk, volleyball og kino. Utrolig nok overtalte de oss alle fem til å smake på slange, mens noen også smakte på larve og siriss.
Til tross for at vi kommer fra helt forskjellige kulturer tilpasser vi oss godt sammen med ungdommene her, og føler oss varmt velkomne. Vi gleder oss over gjestfriheten de viser, og kjenner oss dypt takknemlige for å dele den nye hverdagen med dem.
Som dere ser har opplevelsene vært morsomme og innholdsrike, men bak all glamour og solskinn har vi også fått et innblikk i en sårbar og alvorlig historie. I løpet av uka dro vi både på Toul Sleng-museet og ut til landsbygda for å se «The Killing Fields». Det var utrolig vondt å høre hvordan uskyldige mennesker ble torturert og drept under Røde Khmer. Det var altså to tøffe opplevelser, men vi er takknemlige for å ha fått høre mer om historien, og slik ha bedre innblikk og forståelse for menneskene vi møter i tiden fremover.
Vi ønsker å avrunde med å dele fra én av kveldene våre hvor vi ble invitert opp på taket her på Dorm for å se solnedgangen.
«I et øyeblikk måtte jeg klype meg selv i armen for å sjekke om jeg drømte.
Der satt jeg, midt på taket av et hus i hovedstaden i Kambodsja, med en mektig solnedgang i ryggen og fargerike fyrverkeri foran meg. Omringet av hjertegode mennesker, latter og god stemning. Lufta kjentes varm og god mot kroppen, og i det jeg løftet blikket mot himmelen fikk jeg se en fugl fly opp i det høye.
En tåre kom i øyekroken og jeg måtte bare stoppe virkeligheten et sekund. Gud var så tilstede og takknemligheten boblet over!» – Nancy Elin
Med det ønsker vi å si takk for oss så lenge. Vi håper dere har glede av det vi deler, og at alle der hjemme har det bra – det har i alle fall vi! <3
PS. Du kan finne oss på følgende kanaler;
Instagram: guskambodsja
YouTube: GUS Kambodsja
