Vi føler oss utrolig heldige som har fått bo her i nesten fem måneder! Likevel er det slik at etter en stund i utlandet blir ting som en gang var utrolig spennende, hverdagslige.
Nå for tiden tenker vi ikke over bilene som roper ut av høyttalerene at de selger Chipa, palmene som strekker seg høyt over husene, eller den søramerikanske musikken som spilles i bussen. Men alt dette ble vi minnet på da Fride, en av våre kjære ettåringer, kom og begeistret tok bilder av alt det vi hadde glemt å nyte. Vi fikk se Paraguay gjennom hennes øyne og mimret tilbake til våre første dager og hvordan alt var ukjent for oss den gangen.
Palmer 
Tereré mens vi venter på bussen 
Marianela
Dessverre var det et svært kort besøk, så vi presset alle aktivitetene sammen og prøvde å få mest mulig ut av oppholdet. Dagen etter hun landet, jobbet vi på barnehjemmet. Vi stod opp før soloppgang, for å rekke bussen til jobb. Jeg tror Fride ble litt overraska da vi kledde oss i dongeribukse, tok med oss hettegenser og ull. Her går det nemlig mot vinter, og noen av oss fryser ganske lett når det bikker under 25 grader på gradestokken.
Vi kom oss til barnehjemmet, klatra opp i stillaset med maling, pussepapir, snacks og tereré. Solen tittet frem av og til, men da det begynte å regne tok vi pauser med god samvittighet. Hehe.
Oppe i stilaset 
Fride, estetisk på volleyballbanen
Dagen etter brukte vi på å være litt turister i hjembyen vår Atyrá. Vi dro til en badeplass med en foss som var ti ganger større enn før på grunn av regnet (i januar var den bare en tynn vannstråle)! Vi bada, dro på et artig kunstgalleri, besøkte nydelige Marianela som er en blanding av museum og hotell, spiste is og dro på lærmarkedet.
På lørdagen etter dro vi sammen med SuRefugio til et av de fattigste strøkene i byen Tobatí for å bli med på et opplegg for barna der. Vi fikk høre en andakt og lage fargebøker som skulle representere hva Gud har gjort for oss! Sammen sang vi sanger med barna og vi fem jentene sang også «Tres palabritas solas» helt alene! Man kan si at vi fikk utfordra sceneskrekken litt der.
Etterpå dro vi til kokken Maria som hadde forberedt middag sammen med flere av de ansatte. Vi fikk være med på å dele ut mat til alle barna og så de gå fornøyde hjem. En liten funfact er at vi kjøpte lodd for å vinne en liten gris! Vi vant (heldigvis) ikke;)
Hele gjengen
Rebekka og Bene 
Lager fargebok 
Fride 
Rebekka med barna 
Her er det høst 
Venter på mat
Senere den lørdagen dro vi i kirken og spiste Lomito arabe med ungdommene.
Dagen etter, som også var den siste dagen med besøk dro vi til Ybakarai for å besøke et ungt ektepar fra Paraguay som kunne norsk! Vi ble kjent i kirken helgen før og gledet oss mye til å møte dem igjen. Der spiste vi skikkelig norsk taco, spilte Ticket to ride og koste oss masse med nydelige folk! En skikkelig god avslutning hvor vi til og med fikk ha av skoene inne!
Bélen til høyre og Jaime med Ticket to Ride lokket
Tusen takk Bélen og Jaime for at vi fikk komme!
Dagen etter dro vi til flyplassen og sa «Adjø, og sees om en uke,» til Fride.
