Vi har flyttet til en ny by som heter Pedro Juan som ligger helt ved grensen til Brasil! Zoomer man inn på kartet ser det ut som om halve byen er i Brasil, men nei, dette er en annen by som heter Ponta Porã. Siden vi bor så nærme Brasil, er det ikke sikkert at vi er i Paraguay når vi spiser ute med ungdommene, er på butikken, eller i parken!
Pedro Juan 
Ungdomene spiler basket i parken i Brasil
Kontrastene i byen er store. Om man går nedover en gate kan man både se de største og mest imponerende husene, rett ved siden av hus som er nær ved å falle sammen… Selv om byen er kjent for å ha mange private skoler og universitet, er det en stor andel av befolkningen som lever i ekstrem fattigdom. Mange bor og jobber på søppelfyllinga med familiene sine. Hver dag går barn og voksne ut for å lete etter gjenstander som kan selges, noe som vil si at mange av barna ikke går på skole.
Gudstjeneste for barna fra søppelfyllinga
I en by som denne hvor mange lider av fattigdom, er det viktig å ha skoler og andre støtteapparat som kan hjelpe dem med å komme seg ut av sirkelen med dårlig levestandard. Her har vi blitt kjent med fantastiske mennesker som tjener Gud gjennom å fortelle fattige og forlatte om Jesus.
Lørdags formiddag samles 100-200, alt fra babyer til ungdommer, for å synge lovsang og lære bibelvers. Å delta på disse gudstjenestene er virkelig en velsignelse og opplevelse. Taleren er blitt ett av våre forbilder, fordi han er så engasjert og brenner virkelig for det han holder på med.
Da vi først gikk inn i rommet, var det barn som sprang rundt i alle kanter og alle pratet i munnen på hverandre. Stemningen var på topp, men vi tvilte litt på hvor mange som kom til å følge med når talen først startet. Men tvilen vår ble fort borte da musikken startet! Med en gang «Way maker» på spansk ble spilt igjennom høyttalerene, stemte alle barn i, fra de yngste til de eldste. De sang så høyt de kunne og vi er sikre på at folk kunne høre barna på lang avstand. Vi fire stod der alle med tårer i øynene og prøvde å ta oss sammen for å ikke gråte. Etter 19 nesten 20 år med gudstjensester, er dette uten tvil den beste jeg har vært med på!
Lek og morro 
Søte smilende fjes 
Rekker opp hendene for å si et bibelvers
Etter hver gudstjeneste blir det servert mat til alle barna og mødrene som er med. Mange tar det med seg hjem, mens andre velger å spise det utenfor kirken.
La Guarderia!
La Guarderia er barnehagen som blir styrt av det fantastiske pastorparet Mirian og Alfredo vi bor oss. Her jobber vi i ukedagene og får leke med barna. I tillegg til tre barnehagegrupper er det også en 1. og 2. klasse, der det er en fin blanding av lek og læring. Noe av det som skiller denne barnehagen/skolen fra andre i Paraguay er hjertet bak. Pastorparet, lærerne og de andre ansatte har et stort fokus på å se hvert enkelt barn, noe som gjenspeiles i hvordan barna lærer å være mot hverandre.
Et av hovedmålene er at barna skal behandles som likeverdige. Så klart er de alle unike individer, og ulike i både energimengde og skrikevolum, noe vi alle har fått oppleve. Men målet er at selv om kommer fra svært ulike forhold så skal de behandles likt. Dette høres kanskje ut som en selvfølge for oss fra Norge, men slik er det ikke overalt.
Søskenbarna Sophia og Ariani
I Paraguay er det mye større forskjell på fattige og rike. Det er foreldre som nekter barna deres å leke med dem som har mindre enn dem, lærere som behandler de rikes barn helt annerledes, og barn som dermed lærer å behandle hverandre dårligere ut ifra hvor mye penger foreldrene har. Her på guarderiaen er det barn fra alle ulike miljøer. Alt fra ei med foreldre som eier en stor badepark, til et søskenpar fra et skur ved søppelfyllinga. Barn som kommer med alt av skoleutstyr i matchende frozenmerch til barn som ikke har nok til å få med seg lunsj.
Denne skolen gjør en forskjell i byen og barna læres opp til at man er venner med hverandre og respekterer hverandre på lik linje. Om barna ikke har råd til uniform, blir det kjøpt til dem. Om de ikke har mat med seg, deler de andre barna matpakken sin. I tillegg til dette kommer mange til denne skolen fordi de har blitt behandlet dårlig på den forrige av lærere og klassekamerater.
Solstråla Àdrian 
Rebekka A med Jessica og Flavia 
Blindebukken! 
Nayla 
Tegning 
Dattera til en av lærerene
På grunn av koronatiltak er skolen ferdig kl 11 og ikke fem. Før har barna fått spist et stort gratis måltid i løpet av skoledagen, men nå får de heller maten med seg hjem.
Nos vemos!
Rebekka 2x
