I skrivende stund er det bare to dager til avreise, teamet er i reisemodus, men koffertene er enda tomme, rommene er fortsatt rotete og oppvasken står fremdeles i vasken. Vi er langt i fra klar til avreise, selv om hodene våre satt seg på flyet det sekundet vi fikk billettene i hånda.
I motsetning til resten av teamet mitt har jeg ikke bodd utenlands, noe som er betryggende, men også skummelt. Jeg finner utrolig mye støtte og oppmuntring i teamet. Jeg kjenner at oss imellom har blitt mer og mer som en liten familie, som fjerner mye av frykten for å bo så langt borte, så lenge.
Teamsamlinger
Vi har hatt ukentlige teamsamlinger, hvor vi har jobbet med dynamikken i teamet. Alle møtene har forskjellig tema, noen av møtene har handlet om krisehåndtering, deling av troshistorie og hjemlengsel. Alle de forskjellige samlingene har avslørt nye sider av hver enkelt på temaet, og ved hjelp av veileder har vi jobbet gjennom ulikheter og konflikter som kan oppstå under utenlandsoppholdet. Personlig har jeg merket godt hvordan vi blir mer og mer sammenknyttet etter hvert møte.
Vi deltok også på Gå Ut Senteret sin versjon av 71° nord, som overaskende nok het 63° nord. Dette var også en utrolig konstruktiv måte å oppleve nye og forskjellige sider av teamet som en gruppe og hver enkeltperson. Det var lett å se hvem som hadde høy smerteterskel, hvem som gav opp lett og hvem som hadde sterkest konkurranseinstinkt.
Tid for avskjed
Vi har blitt en utrolig god gjeng her på Gå Ut Senteret og jeg kjenner jeg har utrolig splittede følelser for avreise. Jeg kjenner jeg gleder meg til å komme frem til Bali, men jeg gruer meg til å si farvel til alle de fantastiske relasjonene jeg har knyttet her i høst.
Det er så utrolig tungt å se venner dra til forskjellige land og verdensdeler, Jeg tror ingen av oss var helt forberedt på hvor tungt det kom til å bli, samtidig som det er så utrolig rikt og givende.
Personlig følte jeg alltid at utreise var hele poenget eller målet med dette året. Jeg føler fortsatt at utreise er hovedmålet, men jeg tror at for meg så handler året i sin helhet om relasjoner, om det er på Bali eller i Trondheim.
Det er mange forventinger som ligger foran oss nå, hele teamet er i ekstase med tanken på at avreise er rett rundt hjørnet. Det virker helt ufattelig at noe som vi har ventet på så lenge bare er et steinkast unna. Og med det må jeg begynne å pakke.
PS: Vil du bo og arbeide i Indonesia (få ledige plasser!) eller et av våre andre praksisland i 4,5 måneder mens du går på bibelskole neste år? Søk om plass i dag!
