Vi jobber for øyeblikket på to ulike arbeidsplasser, tre av oss på en skole og tre av oss på et dagsenter for mødre og barn. Nå har vi jobbet seks uker på hvert vårt sted, og har akkurat byttet arbeidsplass. Der skal vi jobbe de siste seks ukene vi er igjen her på Bali. De to stedene vi jobber er ganske ulike fra hverandre og stiller forskjellige krav til oss som frivillige.
Den ene arbeidsplassen er en skole i Suwung. På dette stedet er det et stort søppelfjell, der all søpla fra hele Bali blir dumpet. I dette området finner vi også en liten slum, hvor noen av de fattigste menneskene på Bali bor. Disse lever av å sortere søppel, og jobber lange arbeidsdager på søppelfjellet. De tjener penger på å samle plast, og tjener rundt 1kr per kg ferdig sortert plast.
Bali Life Foundation, organisasjonen vi jobber for, har bygget opp en skole for barna midt i Suwung. Her jobber vi som engelsklærere og bruker en del tid på å forberede timer på forhånd. I starten var dette litt utfordrende fordi vi ikke har gjort noe lignende før. Etter hvert som vi har kommet inn i det har det vært veldig givende å kunne være en del av utviklingen deres i engelsk. På Bali er engelsk en sentral del av arbeidslivet for mange på grunn av mye turisme. Turismen er den desidert største næringen og inntektskilden til Bali og Indonesia. Det merkes godt at pandemien har hatt store konsekvenser for samfunnet og menneskene.
Den andre arbeidsplassen vi jobber på heter Street Kids Center and Women’s Workshop. Her jobber vi for det meste som hjelpelærere for de yngste barna. Street kids senteret er et sted hvor vanskeligstilte og underpriviligerte barn og mødre kan komme og få undervisning, lek og morro, og inntektsgivende arbeid for mødrene. Denne inntekten som mødrene kan få på dette senteret bidrar til at barna slipper å gå rundt å tigge på gatene.
Vår rolle på dette senteret varierer mellom alt fra hjelpelærere til levende klatrestativ. Vi er med på undervisning i to timer, og etter dette går resten av dagen med til lek, morro og aktiviteter. De yngste barna sover som regel en time på senteret, dette er for å ha rolige og trygge omgivelser de kan slappe av på, noe som ikke er en selvfølge for alle disse barna. På Street Kids-senteret er det nå fullt, og i utgangspunktet ikke plass til flere barn. Men om de ser at et barn har ekstra behov for å bli tatt inn, legger de til rette for dette.
Vi merker at det er litt utfordrende å gi slipp på de stedene vi har jobbet og de barna vi har blitt kjent med. Det er helt utrolig hvor fort man blir glad i de man møter her på Bali. Helt siden vi kom til Bali for 15 uker siden, har vi jobbet på 3 ulike steder og er på vår fjerde arbeidsplass nå. I løpet av disse ukene har vi flere ganger knyttet bånd til arbeidsplassene og barna der. Det er en veldig fin opplevelse å knytte så sterke bånd til mennesker og barn som snakker et helt annet språk.
