Den tidligere misjonæren har tre voksne barn og bor i Trondheim sammen med kona. De siste årene har han vært Regionleder i Misjonssambandet utland med ansvar for misjonsarbeidet i deler av Asia. Nå ser han frem til å ha base i Trondheim som rektor på misjonsskolen Gå Ut Senteret.
– Jeg har en identitet som misjonær, og har vært misjonær i Indonesia i 6,5 år. Etter det jobbet jeg med misjon både i Norge og utlandet. Så det er viktig for meg med misjon.
– Snakket dere mye om misjon i din barndom?
– Jeg har vokst opp i et hjem der misjon har vært viktig. Tanken om å bli misjonær er noe som har fulgt meg fra jeg var ganske liten.
For Olav er det kjennskapet til Jesus som driver misjonshjertet hans.
– Jeg har blitt kjent med Jesus og Jesus betyr masse for meg. Jesus har også sagt at vi som ønsker å følge ham, skal være med og fortelle om ham til alle mennesker. Derfor tenker jeg at alle kristne har et ansvar for å bringe budskapet om Jesus videre.
– Noen skal reise ut, andre skal være igjen der de er og tjene Jesus der. Men alle kristne er kalt til å være med i misjon på en eller annen måte. For meg har det vært en lyst til å reise til andre land, ikke bare være lokal bonde på Fitjar. Jeg har hatt en dragning mot å reise ut siden jeg var liten.
I tillegg til å være misjonær i Indonesia har Olav hatt et lang karriere i NLM som blant annet forkynner, kretssekretær i Trøndelag og regionsleder for Midt-Norge. Siden 2016 har han jobbet som regionleder utland med fastlands-Kina, Hongkong, Macao, Taiwan, Japan og Indonesia som fokusland.
– Som regionleder har jeg vært med å rekruttere og fulgt opp misjonærer, men også vært med på den strategiske tenkningen rundt arbeidet.
Som rektor på Gå Ut Senteret drømmer Olav om å spre sin glede for Jesus, men også sitt misjonsengasjement til ungdom.
– Jeg drømmer om at Gå Ut Senteret skal være en plass der ungdom kan bli bedre kjent med seg selv og Jesus, men også bli tent for misjon både i Norge og ute i verden.
Ved hjelp av Den hellige Ånd ønsker Olav å være et redskap for Gud og stiller seg til disposisjon med sine gaver.
– Jeg kan få være med og legge til rette for god og sunn bibelundervisning. Den hellige Ånd må jobbe med studentene og de ansatte. Heldigvis så er det ikke en oppgave som jeg skal gjøre i min egen kraft. Det er Gud som er misjonens herre, og jeg er takknemlig for at jeg får lov til å være med og bidra.
Han sammenligner seg med sitt barnebarn på 15 måneder og hvordan han ser den lille gutten herme etter sin far og mor når de rydder.
– Jeg ønsker å tjene og bidra, men ser også at jeg har mine begrensninger. Ansvaret er Guds og det er hans misjon. Jeg er takknemlig for at jeg får være med selv om det kan bli litt sånn som barnebarnet mitt som prøver å gjøre sånn som mammaen og pappaen sin gjør. Det å få være på Gå Ut Senteret hvor misjon er så levende ser jeg på som et stort privilegium.
– Så du har et liv som er innhyllet i misjonen?
– Ja, det har jeg, og så langt har jeg hatt min tjeneste i Misjonssambandet. Det å jobbe i Normisjon er litt nytt for meg, men det ser jeg bare lyst på. Det oppleves fint, så langt. Og jeg opplever meg veldig godt mottatt her. Både blant staben, storstaben på huset og studentene.
– Er det noe du er spent på i forbindelse med rektorjobben?
– Jeg kjenner jo på at jeg har veldig mye å lære siden jeg aldri har vært rektor før. Jeg har en del ledererfaring, men ikke innen skoleledelse. Jeg kjenner på en stor ydmykhet i møte med mange av oppgavene og er glad for å gå inn i et fellesskap med en stab som har masse erfaring.
– Jeg tror at Gå Ut Senteret er på en god plass nå, og jeg ønsker at vi sammen skal gå videre i den retningen som Gud leder oss, noe også Normisjon trenger. Kanskje også for å få mer betydning for Trondheim by og arbeidet her.
