Barnehjemmet
Når en går inn på avdelingen på barnehjemmet og med en gang hører gledesskrik og ser barn som kommer løpende mot deg, da blir en bare fylt med glede en selv også. Smilene de gir når du tar deg tid til å si hei til hver enkelt, og når du spør hvordan det går og svaret alltid er at det går bra – da skjønner en hvor mye disse barna setter pris på at du er der de timene du er der. Selv om måten du snakker på på grunn av språkforskjeller bare er fylt med masse små ord som blir til en slags setning som du håper at barnet forstår, så får du allikevel en form for kommunikasjon med barnet og kan klare å finne på mye gøy.
De dagene vi ikke kan ta barna ut fordi været er slik at de lokale er redde for at barna skal bli syke, da tar jeg med meg høyttaleren, skrur på musikk og danser med dem – eller det er vel mer jeg som danser og de ser på. Og de har fått seg en favoritt sang som alle er med på så godt de kan og det er baby shark. Noen av barna kommer plutselig opp til meg og viser den første bevegelsen for å spørre om vi kan høre på baby shark, og det er så gøy å se at det finnes flere måter å kommunisere på.
Men dessverre er det ikke bare gode ting barna lærer meg. De lærer meg også at en dag er livet over og all smerte er borte. Det har jeg fått oppleve på den tiden jeg har vært der til nå. Og dermed ser en hvor skjørt livet er og at en må nyte de stundene en har sammen med dem. Gjøre mest mulig ut av dagene når jeg er på jobb, ikke ta meg selv så høytidelig men tørre å være litt klovnete slik at barna får noe å le av. Jeg elsker å høre latteren til barna, å se smilene og gleden i øynene. Jeg tar mer vare på stundene nå og ser på alt det positive som jeg kan gjøre sammen med dem, enn jeg gjorde da jeg kom. Men også det at de har jo faktisk et tak over hode, de har en seng å sove i, de får mat, de får på seg rene klær hver dag og de har voksne og andre barn rundt seg som bryr seg om dem.
Tur til Georgia
Jeg har også vært to turer til Georgia for å aktivere nytt visum. Første gang ble en helgetur, med tog fram og tilbake. Den andre reiste jeg sammen med FIA-teamet og det ble en liten ferie på meg også. Med masse god mat, et merkelig hostel hvor vi bodde hjemme hos noen, og guida tur opp i fjellet hvor vi fikk se mye gøy og artig. Og på vei ned fra fjellet lå vi litt nærme en trailer med minibussen vi satt på i akkurat i det et av dekkene på traileren bestemte seg for å eksplodere, og det smalt godt kan en si. Alle våkna godt til liv da ja, og forskjellige reaksjoner på oss og resten av reisefølge. Togturen derimot er et kapittel for seg sjøl. Hvor vi på vei til Georgia hadde en liten kupe med 4 senger i som ikke funket helt – det var litt for varmt for 4 nordmenn kan en si. På vei tilbake var det noe bedre da vi byttet til å ha to kuper med to senger i, og da var temperaturen bedre. Men en artig opplevelse å ha med seg og inntrykk derfra også.
De siste ukene jeg har igjen her skal jeg nyte og glede meg over hver dag på jobb. Minnene jeg har til nå og de som kommer skal jeg nyte og glede meg over fremover i livet. Alle de erfaringene dette stedet har gitt meg kunne jeg ikke vært foruten.
