Siden Global disippel ikke får feiret jul i norge tok vi jula på forhånd. Onsdag kveld inviterte ettåringene til pepperkakebaking og gløgg for studentene. Kreativiteten ble sluppet løs og sjiraffer, traktorer, pepperkakemenn – og damer ble skapt. Torsdag kveld hadde vi vår tradisjonelle utreisefest med ribbe og nissebesøk. Bare bibel sto for underholdningen med sang, dans og noen siste oppmuntrende ord for studentene våre som skulle reise.
Resten av uka fikk studentene den siste informasjonen før utenlandspraksisen som helseinformasjon, førstehjelp og ansvarsområdene hver enkelt har i teamet. Det er mye som skal følges med på i løpet av oppholdet utenlands som økonomi, PR og helse. Disse rollene med flere fordeles på ulike personer i teamene for å gjøre det mer oversiktlig for dem.
Flyturen nærmet seg og pakkingen ble mer ferdig eller mer utsatt for de som er i siste liten. Samtidig gikk alvoret sakte men sikkert opp for studentene og etter ekstra stilletid og bønn for hver enkelt student fredag ettermiddag kom tårene. Utreisen var bare timer unna og det var på tide å ta farvel med de andre teamene. Klemmer og tårer kom strømmende på for mange, mens de innså at snart skulle de fly til hver sitt land.
Nå har teamene fått de første inntrykkene av sine nye hjemsted for en stund. Her har teamene en lokal mentor som følger dem opp lokalt, men skolen er tett på dem enda. Det eksemplifiserte vår kjære rektor Ørjan i sin siste tale på utreisefesten.
Jeg har lyden på mobilen på når jeg legger meg fremover de neste fire månedene.
Hvordan oppholdet vil forandre studentene våre vet vi ikke riktig enda, men erfaring fra tidligere kull tilsier at noe vil skje hos dem alle. En opplevelse som de får kommer til å gjøre like mye med studentene selv som teamene gjør med sine praksissted. Det som er sikkert er at månedene fremover blir spennende å følge med på, og vi gleder oss til å se hvordan studentene blir forvandlet og vil vokse både i tro men også som personer.
