Så langt er jeg nok enda i hva de kaller «turistfasen», men det begynner smått å gå opp for meg at her skal jeg være en liten stund, og kulturen begynner å sive inn.
Nepal: Namaste, Himalaya, jordskjelv, bønneflagg, hinudisme, Mount Everest.
Er det egentlig så mye mer en det? Er ikke bare Nepal et hvilket som helst land i Asia? Nepal har lenge ligget på hjertet mitt, så jeg visste allerede før jeg kom, at det var mye mer. De siste ukene har ikke motbevist det. Kathmandu spesielt kan virke som et eneste stort kaos og rot med trafikken, høye lyder og mennesker overalt. Vet man derimot hva man skal se etter er det enkelt å se hvorfor Nepal og nepalesere er noe helt for seg selv.
En dag i slummen
Overalt hvor vi går møter vi gode mennesker som vil oss vel. Sist uke besøkte vi slummen med Ingrid og Viktoria fra Hald, og noen lokale fra Laget. De fleste av oss visste nok ikke helt hva vi kunne forvente når vi kom der. Da vi kom frem ble vi til min store overraskelse møtt med «Jai Mashi!», den kristne hilsenen i Nepal.
Mange i denne slummen viste seg å være kristne, og på et hus var det til og med malt et kors. De kristne holder sammen og har møter hjemme hos seg, akkurat som en huskirke. Det er mange der som ikke har så mye, men likevel ble vi invitert inn på te. Det var veldig inspirerende å se hvor godt de tar vare på hverandre og hvor naturlig det var å ta med kristenlivet inn i hverdagen.
Guds hjertesak
Det er i møte med mennesker her i Nepal at jeg kjenner Gud sterkest. Han viser hvor glad Han er i dette folket og hvor mye de betyr. I Salmene 8:4-5 står det:
«Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det?»
I et folkeslag hvor kastesystemet fortsatt er en realitet, hvor noen tenker at de ikke er verdt noe, er dette så ufattelig viktig å formidle. Han som skapte universet, alt sammen, Han bryr seg om deg, Han bryr seg om meg og Han bryr seg om de som ikke tror de betyr noe. Han tar seg av dem, Han forsørger dem, og Han lengter så utrolig mye etter at de skal få kunne bli kjent med Ham.
Vanskelige tider
Men det er ikke enkelt. Nylig kom det en lov i Nepal som forbyr evangelisering. Likevel er det folk som risikerer friheten sin for å spre budskapet om Jesus. Det er utrolig inspirerende å se hvor frimodige de kristne her er. De gjør alt de kan for å forbedre landet sitt når det gjelder likestilling, politikk, barneoppdragelse og likeverd.
Veien videre
Forsiktig settes foten utenfor turistfasen. For øyeblikket bare storetåa, for man vet ikke hvor kald realiteten er. Må liksom kjenne litt etter først. Jeg er ikke helt som Peter som bare kan hoppe ut på dypet med en gang. Jeg må vasse litt først, kanskje dumme meg litt ut med uvante skikker, kulturnormer og språk. Men jeg er snart klar for å gå på vannet med Jesus, og være med på det han gjør i Nepal.
-Lindy Elise
