Avreise fra Trondheim
Torsdag kl 04:30 sto vi og bagasjen vår klare utenfor vandrerhjemmet i Trondheim som siste team til å reise ut i verden. Det var tre spente og litt smånervøse jenter som satt på med rektor Rokseth ut til Værnes flyplass den morgenen. Litt stressa var vi når vi satte oss på et forsinket fly med retning Oslo, og det samme til Frankfurt, og Baku. Alle flyturene gikk heldigvis fint tross en del forsinkelser, og vi kom oss helskinnet fram til leiligheten vår i Baku rundt kl 23:00 lokal tid. På bilturen inn til byen satt vi med store øyne og så ut, for Baku bydde på mange høye bygninger.
Dag en og to
Helga ble brukt til sightseeing i vår nye hjemby (for seks uker). Vi var innom gamlebyen hvor vi blant annet besøkte Folk Art. Det er en butikk her som selger alt fra strikkegensere til bokmerker til glass som er håndlaget av Sheki-folket. Det var utrolig mye fint der, så det blir nok et par turer til i den butikken! Flere av restaurantene her har også blitt testet ut av noen nysgjerrige nordmenn, og vi har to ord å si om maten: utrolig god. Juicen med smak av sukker slo dog ikke helt ann hos alle. En ting som overrasket oss veldig var hvor utrolig billig maten her er. 25 manat koster det for at vi tre skal få spise oss mette ute på en restaurant- 125 norske kroner! Men det som kanskje har vært det beste med helga er at vi har blitt kjent med folk! Alle har tatt oss så godt i mot og vi føler allerede at vi er en del av den lille «familien» de har her.
Og dag tre
Søndagen ble brukt til gudstjeneste og bibelgruppe sammen med andre ungdommer. Selv om alt gikk på aserbajdsjansk og det kanskje var litt (les: veldig) vanskelig å få med seg hva noe som helst handlet om, så var det en sjarm med det. Å se med egne øyne at Gud er like mye tilstede på et kontor i en bakgård i Baku, som det Han er på GUS i Trondheim, det var et fint syn. En ting vi derimot fikk med oss, med hjelp fra en mann som tok tolk-jobben ganske på sparket, var spørsmålet «Hvorfor følger vi Jesus?». Er det for å se mirakler? For å bli helbredet? Eller er det av helt andre grunner?
Barnehjemmet- verdens fineste praksisplass
Fra en ting til den neste, nå: barnehjemmet! Vår hensikt med denne utenlandsturen er blant annet å arbeide på et barnehjem for barn med en funksjonshemming tre dager i uka. Og allerede bare etter tre dager der vil vi påstå at jobben innebærer så mye mer enn å pusse tenner, gi mat, være med på terapi og leke med barna. Å gi klemmer, holde hender og vise omsorg er noe som beskriver arbeidsdagen vår mye bedre. Hver morgen blir vi møtt med åpne armer og store smil- det er virkelig en drømmejobb vi har! Før vi kom hit fikk vi ofte høre at vi kom til å bety så mye for disse barna, men helt ærlig så tror vi at de har gitt oss mer enn vi noen gang kan klare å gi de.
Som sagt, vi kan ikke annet enn å takke Gud- for disse barna og det de gir oss, for at vi får jobbe her på barnehjemmet, for alt vi opplever i dette lille landet, og for alle menneskene vi blir kjent med!
Legger med link til en vlog fra de første dagene: https://www.youtube.com/watch?v=rid72rkRPdk
