Vi hadde en tur til Cuenca da det var karneval her i slutten av februar. Karneval her går ut på å kaste vann, noe som ligner på skum og maizena (her i Tambo blir det også kastet aske). Karneval er en av feiringene her hvor faktisk nesten alt er stengt, (det er det ikke rundt jul engang) og en skikkelig familiefeiring. Mange drar også bort med familien sin under karneval.
Skolebarna før feiring av karneval, godt dekket av maizena
Men vi dro til Cuenca, og var blant annet med i kirken til Åse (en av kontakt personene våre), «Paz de Dios» hvor våre vertsfamilier også hører til. Vi var der og feiret karneval blant annet med Ann-Christins vertsfamilie. Der koste vi oss masse, og det var god mat og masse kjekk aktivitet. Selvfølgelig ble det også vannkrig på oss, og de lokale i kirken. Det var veldig kjekt, utenom at vi glemte skift så vi forble bløte og kalde en god stund, men vi ble heldigvis ikke syke.
Vi ble ganske så bløte etter vannkrig i Cuenca under karneval
Kichwa-kirken går vi fortsatt i, selv om vi forstår utrolig lite, men vi er der for barna og er med på søndagsskolen. En søndag fikk vi ansvar for søndagsskolen alene uten forvarsel. Martha tok det på strak arm og hadde en liten andakt på spansk. Det ble skikkelig bra.
Martha som har andakt på søndagskolen i Kichwa-kirken
I klassene våre går det veldig bra. Martha jobber med 4.klassinger og mest med 4 spesialelever i den klassen, som hun har eget opplegg for, og leker med. Hun har også hatt ansvar for hele klassen alene innimellom. Jeg (Ann-Christin) jobber i en klasse med 3-4 åringer (pre-school) som er utrolig søte og aktive. Å være der for dem og trøste dem, leke med dem og hjelpe noen av dem på do, er noe av det som skjer i min klasse, pluss å hjelpe læreren. Jeg har også blitt satt til å passe litt på en annen klasse, når den læreren skal fikse ting.
Jobben med barna på Mushuk Kawsay trives vi godt med, og vi koser oss masse. Selv om det er de samme klassene og samme arbeidsplass under hele oppholdet vårt, er skoledagene forskjellige, og noen dager mer annerledes enn andre. Innimellom er vi også litt engelsklærer selv om det ikke er hovedjobben vår, selv om det bare skulle være å lære de minste å telle til 10 på engelsk. Det er et givende arbeid og vi ser mye glede blant barna. Vi merker at oppholdet vårt dessverre begynner å gå mot slutten. Å si hadet til disse barna og dette stedet kommer ikke til å bli lett, etter så mye tid vi har hatt med dem.
De 3 andre av elevene til Martha
Martha med en av hennes elever, Mateo. Meg (Ann-Christin) med noen av mine elever
Utenom det vanlige, hadde vi en dag der vi ønsket å bli litt mer involvert og bli litt kjent med de som bor rundt oss. Vi fikk snakket med noen og sett litt mer rundt, men vi kom ikke så langt. Vi endte opp med at Martha kom på legesenteret fordi hun ble bitt av en hund, og vi ønsket å sjekke det. Heldigvis var det bare et blåmerke så det gikk fint, i tillegg er de fleste hunder her vaksinert mot rabies. Vi fant ut at vi skulle invitere lærere hjem til oss, men om de kommer eller ikke vet vi ikke, siden de kan finne på å si ja, men ikke komme likevel. En lærer har blitt invitert med familie, så får vi se om han kommer eller ikke. Vi har også prøvd og tenker å besøke noen andre kirker, men den vi prøvde å besøke var ikke åpen, så vi får se om de andre er åpne eller ikke.
Siden vi har en del fritid har vi prøvd å bruke mye av den på Jesus, noe som har vært veldig fint og godt. Noe vi har tenkt å fortsette med, den tiden vi har igjen.
Nabolaget vårt
Vi koser oss veldig masse, og trives i arbeidet, og elsker å jobbe med barna her. I tillegg er vi glade for at det har vært en del sol, selv i regntiden. Selv om kyllingføtter, hjerte og andre involler i almuerzo-en (lunsj måltid) ikke er så kjekt, så nyter vi den siste tiden vi har igjen her. De siste dagene før vi reiser til Norge, skal vi se på arbeidet som misjonsalliansen gjør i Guayaquil, blant de fattige der, så det blir veldig spennende. Men før det har vi fortsatt en liten stund igjen her i Tambo.
han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!
Salme 91:2
- Gjerne vær med å be for:
- En fin siste tid
- At barna skal føle seg sett, hørt og at de skal kjenne på Guds kjærlighet,
- At vi skal få se mer av det Gud har for oss
- De som er alkoholikere og ligger rundt i gatene
- Velsignelse og fremgang for skole
- At veistrekningen gjennom Cajas er åpen, til når vi skal til Guayaquil.
