Hvis det er noe det ikke er mangel på hos oss for tiden, så er det smil.  Den siste tiden her på Bali har bestått  av tid sammen med både gode venner og nye venner, og selvfølgelig er dette en god grunn for å smile. Jeg snakker om smil hos oss i teamet, men ikke minst også hos de herlige barna vi har blitt kjent med den siste uken.

Vi har altså endelig begynt å jobbe her på Bali, og vi stortrives. Gjennom organisasjonen Bali Life Foundation får vi lov til å være med å jobbe på både et street-senter og et dump-senter. Det er sterkt og herlig å få lov til å være en del av barnas hverdag, og vi er veldig takknemlige for at vi får lov til å ta del i dette arbeidet.

Kombinasjonen av å få lov til å undervise, og bare være tilstede og se dem være barn, er utrolig verdifull. Jeg beundrer disse barna for deres evne til å være helt og fullt barn – uten å trenge en skjerm å se på eller konstant underholdning. De har hverandre, et puslespill og kanskje en fargestift eller to. Dette er mer en nok for en dag med fornøyelser.

Det er lenge siden jeg har sett barn med så mye glede, energi og lærelyst. Takknemligheten merkes godt når alt som trengs er en high five, et kast i lufta eller en liten flytur for et langvarig glis.

Selv om gleden er stor, og smilene er mange, får vi også være med å se dem i deres jobbhverdager. Det tok noen dager å bli ordentlig kjent med barna, men når vi gjorde det var det noe som endret seg. Nå kjente vi dem ikke kun igjen på vår jobb, men også på deres. Å møte barna i lyskryss på vei hjem er sterkt. Det føles både urettferdig og kjipt å se dem vandre alene i stortrafikken.

Når jeg var i 10 års alderen gikk jeg på skolen, kom hjem å gjorde lekser for så å gå ut i gata. Ja, jeg var ute i gata, men det var for å hoppe tau, tegne med kritt og sykle. Her er de ute på gata, midt i stortrafikken, for å skaffe penger til familien.

Det er vanskelig å forestille seg at dette er hverdagen til mange av de barna vi jobber med, det er liksom så fjernt fra hvordan jeg vokste opp hjemme.  Og til tross for denne virkeligheten så er det de største smilene som møter meg hver dag på jobb.  Det er helt utrolig å ta del i.

Vi vet ikke helt sikkert hvilken bakgrunn barna har, og hver historie er forskjellig. Men en ting vi vet sikkert er at når de kommer til street-senteret så får de en pause. En mulighet til å bare være barn. Og det å få lov til å være med å delta i den tilværelsen er noe jeg setter utrolig stor pris på.

All leken, bråket og kaoset er beundringsverdig. Å få lov til å oppleve smilene deres hver dag gir utrolig mye.

 

Vil du og oppleve å bety en forskjell?

Nå kan du søke om plass på Gå Ut Senteret for skoleåret 2019/2020. Sjekk ut linjene og søk om plass på gus.no.

21. januar 2019