I mars dro vi til provinsen Mondulkiri som ligger på grensa til Vietnam. Der fikk vi se utrolig fin natur, møte så mange fine folk og oppleve ting vi sent vil glemme. For en avslutning på voluntør-tiden vår i Kambodsja!

Vi bodde og arbeidet i en kirke hvor unger fra landsbyen kan komme å bo slik at de kan gå på skole i den lille byen som kirken ligger i. Mondulkiri er en provins med veldig spredt befolkning, og det er ikke alle de mindre landsbyene som har skole. Flere av de barna som bor der er av stammefolket Bonoung, og vi har fått lære litt språk og tradisjoner av dem også!

Nadya har undervist i musikk – piano og gitar. Det har definitivt vært en utfordring å forklare musikkteori med kroppsspråk, veldig begrenset khmer og engelsk. I tillegg har det vært en godt blandet klasse fra 10-19 år, med veldig ulike nivåer. Det har allikevel vært så givende å bruke tiden sammen med barn og kunne lære musikk for å lovprise Gud!

Hanna Malen og Ida har undervist i engelsk. Det er veldig dårlig og lite engelskundervisning på skolen, og derfor kan de relativt lite engelsk. De fikk bryne seg på en utfordring, men som gikk overraskende fint. Her fikk man oppleve hvor fint det er av vi har lært bittebittelitt av språket for å kunne prøve å forklare.

Vi har virkelig fått oppleve den fine naturen som er i provinsen! Første helgen dro vi på fjelltur. Bilen ble stappet både inni og på lasteplanet av folk, mat og ikke minst gitar. På toppen av (det lille) fjellet sang vi lovsang og tilba Gud før vi satte oss ned og spiste. Det var så fint å oppleve hvordan de priser Gud over alt og tar med gitar for å ha lovsang på tur.

Vi dro også for å se et fossefall, og klarte ikke stå imot fristelsen til å bade. Beklager Pastor at vi satt blaute i bilen din etterpå:-)

Den ene dagen stod vi opp klokken fem for å se soloppgangen på fjellet. Trøtte som bare det, trasket vi ut for å finne dem vi skulle dra med. Preget av tradisjonell god kambodsjansk tid, ble vi forsinket og fikk se soloppgangen på veien istedet, hihi. Men vi kan love dere at Gud gjorde himmelen vakker selv om vi ikke var helt fremme!

Ikke bare har vi fått oppleve helt utrolig fin natur og jungel (!), men vi har også fått ta del i en utrolig fin kirke og et helt spesielt samhold! Tre kvelder i uka er det lovsang og bibellesning sammen med alle ungene som bor ved kirka. Det er en helt spesiell stemning når rundt 30 barn sitter og lovpriser Gud av hele sitt hjerte. Etterpå ble det lest et kapittel fra Bibelen og snakket om hva som var vanskelig å forstå og hvilke ting som snakket spesielt til en. De kveldene er noe vi vil huske på og som kommer til å være et stort savn. For en måte å drive misjon på!

Vi har også fått være med hjem til kirkemedlemmer hvor vi har lovsunget, lest fra Bibelen og delt tanker og bønneemner. Det har vært helt spesielt å oppleve en kirke som har et slikt samhold og møtes flere ganger i uken for å lovprise Gud. Igjen har vi fått vært vitne til hvor viktig det er å være en menighet, en familie og ikke bare mennesker som møtes i kirken. Viktigheten av å dele ting som er vanskelig slik at andre kan være med å be for deg og støtte deg i vanskelige tider.

Og som alltid – ingen søndag uten kirke. Hver søndag blir kirken fylt med unge og eldre fra den lille byen. Der opptrer barna fra barnehjemmet med sang og dans, og de eldre synger fra salmeboka. Her har alle en plass! Noe vi synes har vært veldig spesielt og fint med kirkene i Mondulkiri og dorm er at de hver søndag deler vitnesbyrd om større eller mindre ting som har skjedd. Det gjør på mange måter slik at menigheten blir mer og mer familie og ikke bare noen du møter i kirka hver søndag. Kirke i Kambodsja er noe spesielt som vi ikke kommer til å glemme!

Vi har også vært ute i landsbyene og evangelisert med de som arbeider som frivillige i kirken. Flere av landsbyene vi besøkte er av stammefolket Bonoung. I den landsbyen var det flere som tok imot Jesus og som nå skal begynne å starte kirke der. Vi er velsignet som har fått ta del i alt vi har opplevd.

På mange områder var vårt opphold i Mondulkiri ubeskrivelig. Vi takker Gud så masse for at vi fikk muligheten til å dra dit og møte de herlige menneskene som bor der! Tusen takk for alle eventyr dere tok oss med ut på – vi bevarer dem dypt i hjertene våre. Vi ber om Guds velsignelse for dem alle videre! Tusen takk til alle som har vært med å be for oss, både i innland og utland. Det er ikke noe annet å si enn VI ER VELSIGNET.