Hvor?

Noen av dere er sikkert litt forvirret nå. Bor vi ikke på sykehuset i Okhaldhunga? Hvorfor snakk om Tekannestedet? La oss forklare. Til vanlig bor vi i en landsby, kalt Tekanpur, på andre siden av dalen som sykehuset ligger i. Det tar ca. 25 minutt å gå fra familien vi bor hos til sykehuset. I Tekanpur er vi lærere på den lokale barneskolen der. Engelskkunnskapene er veldig varierte hos elevene, men allerede nå kan vi se en liten framgang i snakkingen siden vi kom, og vi er veldig stolte av elevene våre.

Harekdin Tekanpurmaa

Når vi ikke er på skolen å underviser, er vi enten på sykehuset eller så er vi hjemme i Tekanpur og lever det lokale livet der med dal bath, sitte-på-huk-do, høner som holder deg med selskap mens du vasker klær, og «Namaste choriharu!» (Hei døttre!) i alle rettninger. Ikke bare er vi så heldige å få oppleve kulturen i Nepal, vi får virkelig levd den! Den dagen filmen, som ligger lenger nede i innlegget, ble laget fikk vi være med å mate geitene. Stor stas med egen kniv og lånt dokko. På kveldstid legger landsbyfolket seg ganske tidlig, så vi har da en del fritid til hva enn det måtte være – strikking, lesing, yoga, tegning, og selvfølgelig begges svakhet – coladrikking.

Shanibaar – Lørdag

Skolen er alle dager unntatt lørdag og en og annen helligdag som dukker opp litt tilfeldig. Vi har dessuten også fri på onsdagen, akkurat som sykehuset. På lørdagen stopper vi innom bazaren på vei til kirken for å gjøre småærend som å kjøpe mandariner, teste ukjente sjokoladeprodukter som har havnet der oppe og fylle på wifien. (Ja, du leste riktig, wifi, ikke mobildata). Bazaren er en stor fest av farger på lørdager og onsdager. Da er det marked, og grønnsaker, frukt, fisk, kjøtt og masse annet blir lagt frem og solgt i en lang gate. Kirken ligger et par høydemeter lenger oppe på en plass som heter RamailoDala (Jeg-føler-meg-bra-fjellet). Gudstjenestene varierer i lengden, men er alltid full av lovsang, klapping, bønn som summer i hele rommet, og blide mennesker. En trygg og god plass å være selv om det avogtil kan føles litt kaotisk.

 

Her er en liten snutt om hvordan en typisk dag i Tekanpur kan være. Ingen dager er derimot like, og vi opplever og lærer noe nytt hver dag. Sangen i filmen heter «miTho» og betyr smaker godt.

Vær gjerne med i bønn for resten av oppholdet våres. pheri bheTaula!  -Team Okhaldhunga

 

 

20. januar 2018