Nå har vi vært i Kathmandu i litt over 2 uker, og vi har allerede fått oppleve masse!
Imøtekommende folk
Hvordan kan et sted være så forskjellig fra Norge og likevel føles så trygt? Det er den følelsen jeg får av å være her i Nepal – I Nepals hjerte, nemlig folket (for hva er vel et land uten folk som bor der) møter vi så mye kjærlighet og vennlighet. De er stolte over landet sitt og ivrige etter å fortelle oss om alle de beste stedene å besøke. Gjestfriheten kommer som en selvfølge, og alle vi møter er genuint glade for å ha oss på besøk! Her tror jeg virkelig vi i Norge har noe å lære! Jeg kan ikke huske å noen gang ha slått av en prat med bussjåføren på en rutebuss i Norge, men her i Kathmandu kommer det helt naturlig å spørre taxisjåføren om hva han gjør i livet.
Nye lyder, lukter og smaker
I de 2,5 månedene vi gikk på Gå ut senteret før utreise gjorde vi mye research om Nepal. Likevel føler jeg ikke det er mulig å få frem det virkelige Kathmandu gjennom bilder og videoer. Man kan ikke kjenne lukten av krydderbodene med tørkede chili, høre all tutingen og støvet rundt deg når du krysser de travle gatene eller kjenne en arm dra deg med inn i Nepali dans. Det må virkelig oppleves. Og maten her er på et helt annet nivå! Til nå har vi prøvd Dal Bhat, Momo, Newari og masala chai. En dag etter vi hadde spist vår daglige dal bhat til lunsj etter språkskolen spurte vår mentor meg om vi ikke kom til å bli lei av ris. Jeg lo bare og svarte at i Norge er vi vant med kald brødskive, så ris er helt supert!
Språklæring
Vi har også startet å lære språk! Her i Nepal er det offisielle språket «Nepali» og er veldig forskjellig fra norsk! Heldigvis har vi fått en veldig god språklærer, som også har tatt oss med på diverse utflukter etter skoletid. En dag var vi blant annet i det som omtales som «monkey temple» av turister på grunn av de enorme mengdene aper som løper rundt, men egentlig heter det «swayambhunath». Der traff vi også en veldig hyggelig dame som heter Rebekka. Hun har en liten kunstbutikk øverst ved tempelplassen hvor hun selger Nepali kunst med bibelvers på! Det var veldig inspirerende å høre hvordan hun har klart å opprettholde butikken i 18 år, til tross for at hun er omringet av Buddhistisk og Hinduistisk tilbedelse fra alle kanter. Vi har lagt merke til den lidenskapen folk har for Jesus her – man kan virkelig merke den friheten de føler på og gleden etter å dele det med andre. Det er ikke mer en omtrent 70 år siden den første i Nepal ble kristen, og Gud har virkelig jobbet på de siste årene! Tallet på kristne vokser og vokser, og det er veldig inspirerende for oss å høre vitnesbyrdene til folka her.
Ledertreningskurs
Den andre uka vi var her fikk vi være med på et ledertreningskurs fra organisasjonen «Reach circles». Der fikk vi treffe mange Nepalske ungdommer og fikk også praktisert det vi hadde lært av Nepali («Tapai kasto hunu hunchha?»). Selv om vi ikke kunne forstå alt det som ble sagt var det en fantastisk mulighet for å skape gode relasjoner med Nepalsk ungdom:) Vi har også funnet ut at musikk og dans er en stor del av kulturen her, og alle (jeg overdriver ikke) er musikalske på ett eller annet vis. Enten om det er sang, dans eller instrument så har de vokst opp med det. De var også ivrige i å dra oss med i dansen (så vi fikk virkelig utvidet komfortsonen!), og prøvde å lære oss litt av de Nepalske sangene. Vi storkoste oss, selv om vi ikke mestret alle bevegelsene!
Rik kultur
Landet er så fylt av farger! Damene går kledd i Kurta og Saree i sterke nyanser av rød, blå, grønn, gul, lilla og alle andre farger du kan tenke deg! Musikken er så full av liv og glede, og reflekterer godt folkene som bor her. Den er skapt for å få folk til å danse:) Og kunsten har motiver fra den vakre naturen oppe i himalaya-fjellene eller fra landsbyene i sør. Maten er full av alle slags krydder som varmer opp både kropp og sinn. For en rik kultur! Jeg gleder meg til å lære mer av dette kompliserte og innholdsrike landet!
Her har vi på oss lokale klær for å dra i Nepalsk bryllup!
Ser frem til fortsettelsen!
Vi gleder oss også til å starte med praksis! Vi skal jobbe på Elim academy, en 1-10.trinn skole som henger sammen med kirken vi går i. I tillegg vil vi jobbe på et dagsenter for barn med funksjonsnedsettelser, som heter ABBS. Jeg er så glad for at vi fortsatt har 4 måneder igjen av oppholdet, for allerede har vi møtt så mange mennesker vi vil snakke mer med. Bare tenk hvordan det kommer til å bli når vi møter alle barna! Jeg føler meg virkelig velsignet som får lov til å oppleve dette og ser frem til hva de neste dagene vil bringe:)
Pheri Bhetaula!
