Vi feiret med pastorfamilien!
Ja, vi er i et helt nytt land på andre siden av jorden. Ja, det er fortsatt lenge igjen til vi ser familiene våres hjemme. Likevel skal jeg ærlig si at jeg aldri så for meg at vi skulle bli tatt imot så godt som vi ble. Vi har fått oss nye venner, både barn, ungdommer og voksne, og det er flere familier fra menigheten som har invitert oss hjem til seg. En av disse familiene er pastorfamilien, som vi var så heldige å få feire nyttår med.
Den 31. våknet vi som vanlig med vakkert vær, frokost med fuglekvitring og gresshoppelyder ute i hagen. Da klokken nærmet seg tre, stod pastorsønnene utenfor porten til hagen og klappet (ofte gir Paraguayanere en liten applaus i stedet for å banke på) før de gikk inn. De skulle nemlig hjelpe oss med å lage milanesa og kanelboller til den store middagen om kvelden.
Dagen før nyttår hvor pastorkona lærte oss å lage Milanesa
Nyttårsfeiringen i Paraguay er ganske lik julefeiringen. Begge disse dagene handler om familie, venner, mat og raketter. Vi spiste masse god mat sent om kvelden, og da klokken bikket tolv var hele himmelen dekket av raketter. Vi fikk til og med sende opp fargerike lys-gnister fra et langt rør!
Etter klokken tolv er det vanlig å dra på besøk til venner og naboer for å ønske dem et godt nytt år, så da pastorfamilien hadde dratt, fikk vi besøk fra flere av ungdommene i menigheten.
Rebekka A skyter opp raketter 
Benedichte står ved julelysene.
Hva skal vi i 2022?
Vi har nå vært i Paraguay i én måned og 23 dager, og vi skal ærlig si at vi ikke lenger er sååå begeistret for varmen nå som det innimellom bikker 40 grader. Vi er nå blitt proffe (ish) i å lage urte-teen Tereré, Tortilla, Milanesa og Cleriko, lært oss noen av de spanske lovsangene, og sist men ikke minst har spansken og guaranien våres blitt bittelitt bedre. Håper vi. 😉
Januar er den varmeste måneden i året, så da har vi en gyllen mulighet til å prøve ut de mange forskjellige fruktene som landet er velsignet med. Vannmelonen er nå for tiden nesten gratis og mangoene ligger strødd rundt i hagen. Det har vært et par tilfeller hvor noen av oss har vært farlig nær å få en mango i hodet da vi har sittet i skyggen under trærne i hagen!
Cornelia og Juanjo bærer vannmeloner 
I skyggen av mangotreet 
Rebekka J lager mat
I 2022 ser vi frem til å jobbe mer på SuRefugio som er et barnehjem for jenter. Dette barnehjemmet er et midlertidig hjem der jenter og yngre søskenflokker bor fram til den juridiske prosessen om varetekt er ferdig, noe som ofte tar flere år.
Vi er så utrolig heldige som får bli kjent med disse jentene og arrangere gøye ting med dem som for eksempel å lage armbånd og ha filmkvelder.
¡Ciao ciao y feliz año nuevo!
