Vi feira jul sammen med misjonærfamilien, en lokal familie fra menigheten og en kompis. Vi begynte julaften med å se på «tre nøtter til askepott» før vi spiste grøt og ordna i stand til julemiddagen. Vi hadde null julestemning, men det manglet ikke på god stemning! Det ble en veldig annerledes jul, men en veldig bra opplevelse!

GUS´beste trekløver <3
Camilla serverer Clerico, en tradisjonell paraguaysk drikk

Ellers hadde vi fri i romjula og til over nyttår, noe som ga oss masse fritid som vi brukte sammen med vennene våre fra kirka. Dette er et land der relasjoner og bare det å være sammen nesten er det viktigste av alt, så det var godt å styrke relasjonene våre med menneskene rundt oss her samt sett nye plasser i nærområdet.

Når vårt eldste teammedlem endelig bikket 20 og ble ferdig med tenårene måtte vi slå på stortromma og lage overraskelsesfest for ho! Therese fikk kake med grønn glasur og ku- og traktordekorasjoner, grønne ballonger og grønt det meste til ære for bondetuppa vår! Det ble en suksess! Vi er takknemlige for denne gjengen, pluss enda noen til, med sjukt gode venner!

 

Camjunfil 2018!

Første uke etter nyttår var vi 5 dager på leir i Aregua som ikke er så veldig langt fra der vi bor. Vi deltok for morroskyld og hadde ingen arbeidsoppgaver der. På «el campamento» møtte vi ca 100 ungdommer fra så og si hele landet. Vi ble skvist inn på sovesaler med plass til 40 stk, der vi lå tre i høyden i køyesenger. Her blir vi kjent på alle slags vis for å si det sånn! Allerede første dag ble vi delt inn i 4 forskjellige lag. Disse lagene skulle vi konkurrere sammen med igjennom hele leiren med mange ulike konkurranser. Hver dag hadde vi bibelstudie, fritid og konkurranser på dagene og møter på kveldene, før enda mer konkurranser til langt på natt. Konkurransene var veldig kreative og bestod av alt mulig rart, alt fra fysiske konkurranser til bildetaking og talentshow. De hadde veldig bra lovsang og mange bra taler. Det var gøy å bli kjent med enda flere ungdommer fra Paraguay og få et enda større bilde av ungdomskulturen her. Vi må også innrømme at enkelte ganger måtte vi bare følge med på hva de andre på laget vårt gjorde, vi var nemlig en stakkars nordmann på hvert lag. Paraguayerne er ekstremt konkurransemennesker og når lederne sa «klar-ferdig-gå!» da var det bare å løpe etter laget og gjøre som de. Null tid til forklaring og på rask spansk var det ikke alltid like lett å få med seg hva vi skulle gjøre.  Når de i tillegg begynner å snakke masse på guarani, som er det andre spårket de har her, i de sene nattetimer ute i mørket, ja da måtte vi bare løpe etter der de andre løp, og prøve å bare ikke gjøre alt for mange feil, haha!

Men vi merker at språket forbedrer seg sykt masse når man bare henger med spansktalende! Alt i alt var dette noen veldig innholdsrike dager, med mange spennende opplevelser som vi sent vil glemme!

Camnifil 2018

Med kun en dag i mellom hver leir var vi videre på campamento for niños også med Filidelfia. Her skulle vi være ledere, men vi hadde ikke fått noe instruks på hva vi skulle hjelpe med før i kom. Her kjente vi nok på frustrasjon og kulturkræsj da vi kanskje ikke følte vi var å mye til hjelp eller fikk bidratt sånn som vi ønsket. Vi måtte minne oss selv på at den norske kulturen er mye mer oppgaveorientert enn den paraguayske kulturen som fokuserer mye mer på det og bare å være tilstede sammen.

Barneleiren var lagt opp helt likt som ungdomsleiren noe som betød at også de skulle ha talentkveld. Når en av lagene stod uten leder var ikke Aina sein å be for å hjelpe dem med å lage en dans til kveldens talentshow. Kvelden ble en suksess og Aina sitt team endte opp med å vinne hele leiren!

Vi har altså fått en fargerik og variert start på året. Denne siste uka har vi vært med misjonæparet og holdt kurs om nådegaver, personlig stil og hjertesak for en menighet i Cordellerita.

Ikke tell dagene, få hver dag til å telle

Vi merker veldig på at tia på dette uteoppholdet raser av gårde. Norge er hjemme, men Atyrá i Paraguay har også blitt hjemme. Vi har et liv her, vi har venner, vi har kjente fjes på gata, vi jobber, vi har en menighet, vi finner på ting med folk, vi har en tilhørighet. Vi merker veldig på at det blir tøft å reise i mars og vi kjenner på det at vi ikke har nok tid. Men, vi øver på å ikke tenke for mye på dette men å nyte hvert øyeblikk, bruke så mye tid med folk som mulig, og å få mest mulig ut av hver dag.

Nå setter vi kursen mot Peru og en aldri så liten ferietur!

Hasta luego for nå!

 

Sjekk ut instagram for en noe jevnere oppdatering fra oss:

Team Paraguay , Therese, Karoline og Aina

21. januar 2018