«Throw away me, and find we». Disse kloke ordene fikk vi høre fra vår mentor Yonas. Vi syns det forklarer det etiopiske folket utrolig godt. Her sier man hei til alle man møter, stapper taxier så fulle at folk må sitte på fanget til hverandre, spiser mat fra samme tallerken og mater hverandre. Vi kan trygt si at det er stikk motsatt den norske kulturen. Men vet dere hva? Vi digger det! Etiopierne får oss virkelig til å føle oss som hjemme med deres kjærlighet og godhet. Dette er absolutt noe vi inspireres av og ser opp til.

Nå har vi vært i Etiopia i omtrent en uke, og vi er allerede proppet fulle av inntrykk og nye opplevelser. Dette er et land fylt av frodige farger, høye bygninger, små skjul og høylytte mennesker. Vi har blitt godt kjent med mentoren vår Yonas, som er en fantastisk mann. Han stiller opp og ordner alt. Det er veldig kjekt å kunne støtte seg på han.

Beslinta er driveren på gjestehuset vi bor på, og fikser sånn at vi skal ha det best mulig her. Jeg vil gå så langt å kalle henne «Etiopisk mamma nr 1.» Et stort pluss er at hun lærte oss å danse litt etiopisk dans, som egentlig er tabu her i Etiopia. På gjestehuset har vi to vakter, som gjør at vi føler oss trygge. Vi har blitt spesielt godt kjent med han ene, som heter Getu. Han er en mann med et hjerte av gull, og jeg tror vi alle er litt sjarmert av han. (Hvert fall Johanne).

Yonas og Getu har lagd giro, en etiopisk rett, til oss og det slo virkelig an. Når man spiser injera, bruker man hendene, alt er på samme tallerken, og man mater hverandre for å vise kjærlighet. Dette er veldig nytt for oss norske jenter, men vi lærer. Det ble hvert fall et måltid med mye latter og moro.

De tre første ukene skal vi gå på språkskole, hvor vi lærer amharisk. Det er utfordrende og vanskelig, men samtidig interessant og gøy når vi først får til å bruke noen ord. Når vi går på gata roper ofte etiopierne «foreign», og da roper vi «habesha» (innfødt) tilbake, og da ler de godt. I tillegg har vi allerede fått mange frieri, og Hanne Therese innrømmer at det frister å si ja noen ganger. Hvordan skal dette gå?

Taxi-turene er et av høydepunktene hittil. Da kommer vi veldig tett innpå den etiopiske kulturen. Risikoen for å bli frastjålet noe og å bli rundlurt er stor, men det glemmes fort når vi er trøkt inni taxien. Da er de fleste veldig oppmerksomme på oss, og mange prøver å snakke til oss på enten amharisk eller engelsk. En dame hadde latterkrampe hele turen på grunn av oss. En taxi er beregnet for 12 stykker, og til nå er rekorden vår 24 på antall mennesker i en taxi. Tross dette følte vi oss overraskende trygge.

Etiopierne respekterer oss og viser kjærlighet, og vi har snakket om at dette vil vi ta med oss hjem til Norge. Vi gikk forbi My Sisters, som er dagsenteret vi skal jobbe på, og kvinnene der møtte oss med en enorm kjærlighet og omsorg. De ville vite hvordan det gikk med oss, foreldrene våre og søsknene våre, selv om vi aldri hadde møtt dem før.

Det har foregått mye forskjellig denne uken, men vi har også fått tid til å chille max, som vår veileder Einar råder oss til. På formiddagene spiser vi deilig frokost, blir servert etiopisk kaffe, slikker sol og spiller volleyball. Dette er absolutt noe vi kan vende oss til. Vi er også flinke til å ta med oss Gud i det vi gjør, og vi føler oss velsigna og trygge. Noen er veldig flinke til å følge bibelleseplanen, vi ber sammen hver dag, synger velsignelsen hvis vi føler for det og ber kanskje en stille bønn før man setter seg inn i taxien.

Mange etiopiere er tydelig kristne, og det er både inspirerende og trygt. Vi takker for alle som ber for oss og følger med på reisen vår! Vi er veldig spente på fortsettelsen.

PS: Vil du bo og arbeide i Etiopia eller et av våre andre praksisland i 4,5 måneder mens du går på bibelskole neste år? Søk om plass i dag!

4. november 2017

Comments

Sååå moro å lese om deres første møte med en helt annen kultur. Ser at dere greier dere godt. Å Chille max et viktig, før du blir sliten av alt det nye. Jeg har vært misjonær i Bhutannog Thailand. Alle hilser på hverandre i Asia også, og setter seg ved siden av noen på bussen. Jeg vil be for dere! Erlærer på Voksenopplæringa i Sandefjord nå. Har elever fra Etiopia også, og Eritrea, Somalia og Sør Sudan m m fl Gud bevare dere og velsigne dere rikelig
Klem fra Karin Win

Legg igjen en kommentar