Vi er i gang med vår tiende uke her i Etiopia. Alt som var fremmed begynner litt etter litt å bli hverdag. Vi reagerer ikke lenger likt på alle blikkene vi hvitingene får på gatene, på bussen og ellers overalt, alle de fremmede luktene, eller på etiopiske menn som går på do i gata. Litt etter litt slår vi oss til ro med kulturen som finner sted her. Og litt etter litt blir vi en del av den. En kultur som skiller seg stort fra den norske, men som vi elsker og stadig blir mer glad i.

Vi er godt i gang med arbeidet på My Sisters, og har startet uke fire på jobb. My Sisters (My Sisters Womens Welfare), er en organisasjon startet av nordmannen Marit Bakke, med fokus på kvinner og barn. Organisasjonen er tilknyttet Etiopias største kirkesamfunn; Mekane Yesus. Etiopia står ovenfor mye fattigdom, der nærmest 27 % av befolkningen lever i ekstrem fattigdom. Visjonen til arbeidet er å endre fattigdomssituasjonen for noen familier og gi mødre utdanning (les mer om arbeidet på nettsiden deres www.mysisters.no). Blant prosjektene til organisasjonen er barnehagene som vi har det privilegium av å få være en del av.

I Addis er det tre barnehager som vi jentene er fordelt utover. I hver av avdelingene er det omtrent 20 barn. Disse barna kommer fra hjem som nordmenn (som ikke har vært utenfor Norges grenser) sannsynligvis aldri har sett maken til. Fattigdom i Etiopia ser nemlig annerledes ut fra den fattigdommen vi ser i Norge. Verdt å nevne er det at til tross for at fattigdom i Etiopia er reelt og et faktum, så er det likevel ingen hindring for gjestfrihet, latter og glede. Det er noe vi alle i løpet av disse ukene her sitter igjen med mange tanker rundt. Ikke minst sitter vi igjen med takknemlighet – både for det vi har, de relasjonene vi får gjennom jobben og for det viktige arbeidet My Sisters driver, som vi får være en del av.

Før vi starter på jobb kl. 08.00, har foresatte allerede levert barna i barnehagene. Da blir de kledd på – (i noen tilfeller) fra det eneste klessettet de har, til klær som er gitt i gave fra Norge. Vi merker det er fort gjort å glemme bakgrunnen deres og bare se på dem som barn slik vi kjenner dem. De ler, de gråter, de krangler og de omfavner oss med kjærlighet, i Hello Kitty og Minions klær.

Verdt å nevne er også de lokale arbeiderne. De har en utrolig stå-på vilje som vi ikke har sett maken til. Mange av de har arbeidet på samme sted i over 20 år, og har fremdeles den store gleden av å trøste barna, omfavne barna og tørke det ene og det andre av barna som om det var deres første dag i barnehagen. Dette fra grytidlig morgen til ettermiddag. Også der har vi noe å lære av (spesielt oss jenter som blir slitne etter fire timers arbeid her noen dager i uken).

Vi er takknemlige for det arbeidet vi får være en del av her i Etiopia. Vi har det privilegium av å skulle få mulighet til å besøke hjemmene til disse barna, noe vi tror vil bli utfordrende og godt på samme tid. Vi kjenner oss velsignet som får være med på et betydningsfullt og for mange et livsforvandlende arbeid. Ikke minst ser vi frem til å bli ennå bedre kjent med barna som vi har fått et stort hjerte for og få se på nært hold viktigheten i arbeidet til My Sisters.

Oppfordring til dere hjemme er å være med å be for arbeidet. Be for de over 50 barna som får den gaven av å være i disse barnehagene. Be for familiene deres og hjemmene deres. Be for de ansatte som står på dagen lang – både for den meningsfulle jobben de synes de har, men også for å være i stand til å forsørge egen familie. Be for oss tre jentene om styrke og veiledning for hvordan vi skal imøtekomme barna og være med å få en positiv innflytelse i prosjektet.

Her har vi satt sammen en video som forhåpentligvis kan gi dere et lite innblikk i hverdagen vår på My Sisters. Guds rike velsignelse fra Etiopia 🙂

”Fra himmelen skuer Herren ned, Han ser alle menneskenes barn. Fra det stedet hvor Han bor, ser Han ned til alle dem som bor på jorden. Han er den som har skapt deres hjerter.” (Salme 33:13-15)

23. januar 2019