Men før jeg kunne reise måtte jeg ha visum, og det skulle visst ikke bli like lett som vi hadde trodd, eller det var lett å få men ikke den typen jeg skulle ha. Det å vente i spenning på om du får søkt 6 måneders visum eller ikke er en opplevelse jeg gjerne skulle vært foruten. Men nå har det seg jo slikt at i Aserbajdsjan så vedtar de et lovverk før de finner ut av hvordan det skal gjøres i praksis. Så det satt jeg midt imellom og skjønte ingenting. Den ene parten sa at det skulle sendes inn på papirformat mens den andre sa at det måtte nettsøknad til. Det største problemet var at nettsøknaden var nede og den ambassaden jeg skulle søke til kunne bare godta nettsøknad. Løsningen ble til slutt slik at jeg måtte bare søke 30 dagers visum og fikk dette uten problemer. Dette innebærer at jeg må reise til Georgia to ganger fordi jeg bare ha muligheten til å søke 30 dagers visum videre også. Så hurra for tungvinte systemer.

Men nok om visum trøbbel. Jeg jobber nå tre dager i uken på Caspian Academy, med varierte oppgaver. På tirsdager er jeg assistent i 3&4 grade og hjelper til med det som måtte trenges der. På torsdager er jeg personlig assistent for en elev i 1&2 grade og på slutten av dagen retter jeg matten til 3&4 grade. Men det er onsdagen som er den mest interessante dagen fordi da er jeg musikk lærer og har 5 klasser fra 12-14.30. Det er ganske spredd alder siden jeg har kindergarden og opp til 6th grade. Opplegget krever en del planlegging av meg for at jeg skal klare å lære bort det læringsmålene sier at de skal ha lært. Musikk timene er veldig variert fra klasse til klasse. Noen klasser er kjempe enkle å jobbe med siden de er engasjerte og følger godt med, mens andre er mer vriene siden de ikke alltid gjør som jeg sier eller snakker i vei. En annen utfordring er at alt foregår på engelsk, så er ikke alltid like lett å uttale alt helt rett eller å huske hva alle begreper er på engelsk.

Opplegget er variert og tilpasset de ulike aldersgruppene så jeg lærer de om alt fra å treffe tonene, til ulike begreper i musikk slik som rytme, puls og ostinat. Men også det å få refrenget til en sang og et tema, hvor oppgaven da blir at elevene skal lage en ny tekst til melodien til refrenget på en sang.  Klasserommet jeg underviser i kan vel egentlig ikke kalles et klasserom da musikktimene skjer på biblioteket.

Jeg er også selvfølgelig på barnehjemmet enda der er jeg mandager og fredager. Gjør litt forskjellige ting ut ifra hvor det er størst behov hos barna. Et eksempel på dette er at jeg så på en del av barna at de hadde en del uro i seg og kunne trenge en time-off. Så jeg tok med meg en gruppe barn inn på et rom og satte på rolig og avslappende instrumental musikk. Etter en stund så blåste jeg litt såpebobler rundt dem rom å gi de litt stimuli. Neste steg var å gi barna berøring, med stryking på ryggen, på hodet, på armene og på hendene. Og de smilene som kom sammen med blikkene deres det traff virkelig hjerte mitt.

Så for å oppsummere det hele så er livet her i Baku, Aserbajdsjan fylt av meningsfulle møter og aktiviteter. Og jeg får virkelig kjenne på at Gud har plassert meg akkurat der han har bruk for meg og mine gaver mest. Gud er virkelig helt fantastisk og allmektig.

2. februar 2019

Comments

Comments closed