-Aldri følt en slik tilhørighet

«Aldri har jeg noen gang blitt så fort glad og kjent med folk på så kort tid!»

Aldri har jeg noen gang blitt så fort glad og kjent med folk på så kort tid! Vi har nylig delt troshistorie, og vår livshistorie og har gått rett på sak på hvordan livet vårt har vært tidligere.

Dette var en ting jeg ikke var så veldig forberedt på. Da jeg flyttet til Trondheim var jeg veldig klar for å starte et liv med blanke ark, og legge litt bak det som har skjedd før. Så da jeg fikk vite at vi skulle dele så mye av oss selv fikk jeg litt småpanikk og tenkte at dette var jo ikke det jeg hadde sett for meg.

Jeg var så klar for å starte på nytt, men ved å dele troshistorie blir man kjent på en helt spesiell og dyrebar måte. Jeg kjente på en utrolig takknemlighet som får æren av å høre på troshistorien til de på teamet mitt og om hva som har preget de til å bli som de er. Vi blir kjent på en helt annen måte, og blir sammenvesiset når vi viser oss sårbare og er åpne om at livet ikke alltid er så perfekt.

«Ved å dele troshistorie blir man kjent på en helt spesiell og dyrebar måte.»

Jeg merker at det gjør så mye med fellesskapet når vi kommer så tett inn på livene til hverandre, der vi deler oppturer og nedturere. Det har vært utfordrende, men samtidig så godt å ikke legge sjul på hvem man er.

«Jeg har aldri følt på en slik tilhørighet som jeg har gjort denne måneden.»

Jeg føler kun etter en måned at jeg kjenner mine medelever bedre enn jeg kjenner de jeg har gått i klasse med på videregående i tre år. Det sier litt om hvor utrolig godt fellesskap det er på Gå Ut Senteret. Jeg har aldri følt på en slik tilhørighet som jeg har gjort denne måneden. Alle er så flinke til å inkludere hverandre, se hverandre og heie hverandre frem. Det er lov å tabbe seg ut, og være seg selv. Det som er så godt er at man trenger ikke å være på topp hele tiden, men kan heller få lov til å slappe av og senke skuldrene.

Selv om det til tider har vært intenst, og utfordrende å bli kjent på denne måten så har jeg aldri hatt et slikt livsmot til å stå opp hver dag.

Fellesskapskvelder

Vi har obligatoriske fellesskapskvelder hver mandag. Jeg er så glad i disse kveldene fordi da henger vi alle i lag og har fokus på å bare ha det kjekt sammen. Selv om det er veldig slitsomt å sykle opp de lange, slakke bakkene opp til Berg Prestegård så er jeg så takknemlig for å være sammen.

På de kveldene vi har hatt har vi blandt annet hatt bedehusstemning med basar og vafler, leker ute og masse god mat. Bedre blir det faktisk ikke, også som studenter så er det veldig greit å få litt gratis chips og snacks 🙂 Man sier ikke nei takk til det!

Menighetsliv

Er det noe jeg har blitt veldig imponert over, så er det menigheten Salem. Da jeg kom inn for første gang kjente jeg på en utrolig fred og hjemfølelse. Salem er en menighet som har en unik evne til å spre Guds kjærlighet til andre mennesker. Det er en menighet som har stor tro på å nå andre mennesker.

Min praksis før utreise til Etiopia er å være med utegruppen. Utegruppen går ut etter lørdagsmøte på kvelden og deler ut vafler og kaffe til folk på gaten. Dette gjør vi for å spre glede og vise hvem Gud er og hans kjærlighet til mennesker. Dette synes jeg var så gøy å få lov til å være med på. Å møte mennesker med kjærlighet, og gi de en liten påminnelse om at de er elsket.

Det er veldig mange ungdommer som er ute på en lørdagsnatt, og jeg syns det er så givende å få muligheten til å snakke med ungdommer og vise Guds kjærlighet i praksis. Det var en gutt som spurte meg hvorfor jeg gav han vafler. Han forventet at han måtte gi noe tilbake. Da føltes det godt å si at det var ikke noe han måtte gi tilbake, men det bare var for å vise godhet til han.