Vi er det første teamet som har vår praksis hovedsakelig på Su Refugio. Dette er et barnehjem for jenter og fosterhjem for søskenflokker. Vi er så heldige som får lov til å bli kjent med de som bor her, spre litt glede og Jesus i hverdagen, og sist men ikke minst hjelpe til med å avlaste de ansatte.
Gøy på landet
– eller rettere sagt utenfor en liten by som heter Tobati. Hver mandag, tirsdag og torsdag bor vi på barnehjemmet og jobber med både praktiske oppgaver i tillegg til å arrangere opplegg og leker med jentene.
Dagen vår starter som regel med en frokost før vi drar ut med maleklærne på, klare for å male søylene i amfiteateret og klatre i stillaset. Ja, du leste rett: stillaset! Kan si at det tok ganske lang tid å sette det opp første gangen, ettersom ingen av oss hadde gjort det før. Nå har det derimot gått et par måneder og (nesten) alle har overkommet høydeskrekken. Foreldrene våres er fremdeles litt engstelige når de ser bildene av stillaset, men vi storkoser oss og er sikre på at det er trygt. Hvertfall nesten. Nå har vi begynt å pakke sekken med vann, høyttaler og snaks og ta den med opp i 5 meters høyden, for å slippe å klatre opp og ned hele tiden. Rett før vi finner oss et stillas på Finn.no for å ha et i Norge også.
Første dagen med stilas stod vi 
Men vi har funnet ut at det er tryggere å sitte 
Cornelia og Benedichte klatrer
Vi maler til kl. elleve, spiser almuerzo (lunsj) med jentene, har siesta, og starter kl. ett igjen med gøyale aktiviteter. Til nå har vi gjort mye forskjellig, som for eksempel tegning, «fjellturer» pianospilling, filmkveld og baking! Personlig favoritt hos meg er baking, fordi det er utrolig gøy å se hvor gira ungene blir med en gang man gir dem en kjevle og setter sukker på bordet. Og selvfølgelig er det spesielt gøy når man får spise det man laget med alle sammen.
Tur på nærmeste haug 
Julekaker i januar! 
Baking med de eldste
Videre har vi planlagt mye som vi gleder oss til. Vannkrig, lovsangskveld, natursti, dans og mer baking 😉😏 Etter opplegget reiser vi enten hjem til byen Átyra, eller så sover vi over, spiller volleyball med de eldste eller leker med de yngste.
Barnevakt i fire dager!
«Vil dere sitte barnevakt til helgen?» spurte mentorene våres oss på tirsdag da vi satt i stilaset. Flere av oss hadde kjent litt på det at vi ønsket å gjøre en forskjell og at Gud kunne få bruke oss mer på barnehjemmet, og denne dagen fikk vi flere bønnesvar. Først kom en sang som heter «Do something» på i øretelefonene til Benedichte, hvor teksten handler om at mange lever i fattigdom, barn blir solgt til slaveri, og at Gud skapte deg og meg for å hjelpe andre. I teksten synger sangeren også «hvis ikke deg, da hvem, og hvis ikke nå, da når?» så da mentorene spurte oss om å sitte barnevakt for å avlaste dem en helg, var vi raske med å si «ja»! Noe av det kuleste er at tre dager senere sendte Martha fra Ecuador teamet samme sang på messenger, uten at noen av oss hadde sagt noe!
Det å sitte barnevakt var utrolig gøy! Vi kom fredags morgen og dro mandags formiddag. Dagene var fylt med mye lek, latter og tull. Et nytt ord vi lærte var «keino» (som ikke er Eurovision-gruppa), men betyr å sitte på ryggen. Ble mye plukking av lime og guajava, turer til elven hvor vi vasset, og barne-tv programmet Paw Patrol i siestaen. Barna ble også introdusert til litt norske retter som arme riddere, tomatsuppe, havregrøt og tacosuppe. De elsket det! Spesielt arme riddere.
Keino! Over sletta bort til elven. 
Barna fant hjerteforma blader til oss 
Vassing ble visst til bading 
Heldigvis ingen pirayaer i denne elven. 😉
Neste helg skal vi passe fosterbarna til den andre familien på barnehjemmet og vi gleder oss veldig.
Hablamos!
