Et innblikk i min hverdag

Hei! Jeg heter Silje Løvjomås og er 19 år. Jeg går linja Bare Bibel på Gå Ut Senteret. Her bor jeg i kollektiv med to andre jenter fra klassen i Rosenborg Studentby – et av bofellesskapene som mange av oss på Gå Ut Senteret bor i. Jeg vil lose deg gjennom en helt alminnelig onsdag på Gå Ut Senteret. 

En vanlig dag starter med en koselig frokost med utsikt over de trøtte trynene til kollektivet mitt. Vi har goood tid til å spise frokosten, helt til vi ikke har så god tid lenger og må haste-pusse tennene mens vi tar på oss jakker og sko og bukser – i den rekkefølgen. Så bærer det av sted til Berg Prestegård til fots, eller eventuelt på sparkesykkel om man skulle ha litt knapt med tid om morgenen. Siden vi merkelig nok alltid ender opp med å dra akkurat litt for sent av gårde, pleier resten av tur-følget å gå «litt» fort til skolen mens jeg småjogger hakk i hæl med mine korte bein. Ellers er det veldig hyggelig å gå med sprekingene.

Litt svett kommer vi inn til morgensamlingen: en rolig start på skoledagen med andakt, bønn og noen ganger lovsang. Det synes jeg er en fin måte å sette agendaen for dagen på. I tillegg får vi en halvtime stilletid etter morgensamlingen «sponsa av lånekassen!» (- sitat rektor Ørjan).

Stilletid er gull verdt. Det er en tid vi kan få bruke sammen med Gud, hvor vi for eksempel leser i Bibelen, er i samtale med Gud, eller bare er helt stille og ikke gjør noen ting. Det er en gyllen mulighet til å etablere en god vane man kan dra nytte av hele livet!

Undervisningen på Bare Bibel er proppa full av uvurderlig og nyttig lærdom siden vi har Bibelen, en levende bok, som pensum. For eksempel lærer vi hvordan vi kan forstå Bibelen på dens egne premisser. Denne uka har vi fått lidenskapelig undervisning i Apostlenes Gjerninger fra Barbro. I dag fikk jeg blant annet lære om apostlenes utrolige tillit, lidenskap og fryktløshet for å dele evangeliet. Det er inspirerende å lese at det første de gjorde når de kom ut av fengsel var å gi ære til Gud og be om frimodighet til å forkynne evangeliet, og ikke om for eksempel beskyttelse fra å havne i fengsel igjen.  

• 

• 

• 

Så er det endelig tid for lunsj, noe vi alle gleder oss til etter å ha fått opptil flere åpenbaringer allerede på morgenkvisten. Spesielt gleder jeg meg til å treffe på Global Disippel og Faith in Action for å høre hva de har lært om, og til å nyte dessertskiva med nugatti og peanøttsmør – akkurat som å spise snickers på skiva. Det er også blant visdommen man lærer på Gå Ut Senteret.

Etter påfyll av både hjerneføde og åndelig føde i matsalen er vi klare for å gyve løs på studietiden. Timene etter lunsj bruker vi på å temaspore i Apostlenes gjerninger mens vi leser på egenhånd. Jeg opplever det som nyttig å bruke tiden til å lære meg å studere Bibelen på egenhånd, sånn at jeg er bedre utrustet etter året på bibelskole. Det er også fint å inkludere bønn som en fast del av bibellesningen, så vi kan få hjelp av Den hellige Ånd til å forstå det vi leser. Slik kan det bære mer frukt. Hele skoledagen omsluttes av bønn, og vi avslutter derfor også siste time med bønn.  

Så er skoledagen ferdig og etter et par turer på butikken er vi hjemme i leilighet 11 for å begynne på middagen. Dagens meny er kyllingboller med ris. I dag er også dagen for vårt ukentlige husmøte, som er en god og praktisk ordning for å kommunisere på en god måte i kollektivet. Siden skoledagen slutter klokka tre har vi også en del fritid, hvor vi kan velge og vrake i ting å finne på her i Trondheim. Personlig liker jeg aller best kveldene vi har i kollektivet hvor vi spiller kort og får latterkrampe til seint på kvelden. Det er verdt å nevne at til nå har jeg hatt konstant latterkrampe siden vi begynte her i august. Det er jo nesten ikke til å unngå når man har så morsomme folk rundt seg. Vi er så heldige her på GUS og har blitt velsigna med et godt og trygt fellesskap hvor man kan være seg selv. 

Ellers bruker vi ettermiddagene våre på å henge i GUS-rommet på Vandrerhjemmet med ettåringene, dra innom x-antall bruktbutikker(vi har en bruktbutikk-junkie i kollektivet), eller å få med oss de vakre solnedgangene over Trondheimsfjorden fra takterrassen. Etter hvert blir det seint på kvelden, og i leiligheten er det tid for den faste (-ish) kveldsbønnen som jeg liker skikkelig godt. Da kommer vi i kollektivt nærmere Gud og nærmere hverandre.

Etter nesten tre uker her merker jeg allerede at dette er en livsforvandlende skole, med nye åpenbaringer, livsvisdom, og gode øyeblikk hver eneste dag! Jeg har fått oppleve at Gud forvandler meg mens vi leser, og jeg gleder meg vilt til å se hva Gud har i planene for resten av året.