Disse to ukene har vært fulle av inntrykk, og jeg begynner virkelig å forstå hvorfor misjon betyr så mye. Her ute kan jeg oppleve misjon, jeg får se hvordan og hva pengene som doneres hjemme i Norge brukes til. Vi har fått opplevd at misjon handler om mennesker vi møter underveis. Det handler om å være til stede for dem, lytte, be sammen og velsigne dem med mat og bibler.
Gjennom besøk i alt fra landsbyer til barnehager og et ungdomsfengsel har jeg sett hvordan Gud jobber midt iblant de mest sårbare, men også blandt de vanligste menneskene. Det som virker enkelt for oss, kan bety utrolig mye for dem vi møter. Et smil, en sang, en kort bønn eller å dele et måltid sammen kan faktisk gjøre en stor forskjell.
Oppstarten på reisen vår har minnet meg om at det betydningsfulle ofte skjer i de små øyeblikkene og at Guds kjærlighet kan merkes gjennom helt enkle handlinger.
Andakt i ungdomsfengselet
Et av høydepunktene denne uken var å besøke et ungdomsfengsel. Rundt 120 gutter og 10 jenter satt samlet foran oss, og jeg skal være ærlig: jeg var ganske nervøs. Jeg hadde nemlig blitt utfordret av misjonærene vi var hos (min bror Isak) om å dele et vitnesbyrd eller holde en andakt. Min første tanke da var «nei», det bare hørtes så utrolig skummelt ut, unødvendig stress liksom. Samtidig følte jeg at jeg skulle si ja. Fordi innimellom må man faktisk gå utenfor komfortsonen.
Derfor fikk jeg dele en andakt om fred og om hvordan Guds fred handler om å føle fred selv når det stormer rundt deg. Jeg holdt andakten på engelsk og hadde en tolk som oversatte til thai. Og i ettertid er jeg så glad for at jeg gjorde det. Kanskje det til og med var noen som trengte å høre om det den dagen.
Resten av teamet vi var med delte om å ta gode valg, tilgivelse og hva frihet egentlig handler om. Mange av de innsatte har tøffe historier og lite støtte rundt seg. Langt over halvparten hadde aldri fått besøk av en forelder og de var fra alderen 15-19 år. Og 90% av alle som satt inne gjorde det grunnet narkotika. Vi opplevde likevel at det var mange som lyttet nøye til det vi hadde å komme med. Det gjorde sterkt inntrykk å se at flere så til og virkelig få noe ut av at vi var der og delte. Vi hadde også mange leker med premieutdeling, og der var engasjementet stort.
For meg ble dette et av høydepunktene så langt. Jeg følte også en stor kjærlighet og medlidenhet til alle som satt inne, og det er trist å tenke på at vi kanskje aldri vil kunne dra dit igjen. Vi følte oss virkelig velkommen og godt tatt imot.
Besøk i slumområder og fattige landsbyer
Vi fikk også besøke både slumområder og små landsbyer hvor folk lever med veldig lite. Flere av familiene vi møtte har nylig blitt kristne, og mange av dem står ganske alene i troen sin. Spesielt hos en familie ble det utrolig sterkt å kunne komme og dele, og det ble mye tårer og klemmer hos hun som var den eneste kristne i hele landsbyen sin.
Vi sang lovsanger sammen, ba for og med familiene og fikk ta med mat og spise med dem. Vi hadde også med matvarer som ris, olje, egg og hermetiske tomater som støtte, og det var utrolig fint å se gleden deres når vi kom. Ikke bare fordi de fikk mat, men fordi de kjente at noen brydde seg og ville stå sammen med dem.
Det var rørende å se hvor mye et enkelt besøk kunne bety. Mange av dem lever under forhold som er vanskelige for oss å forestille oss hjemme, men midt i dette hadde de en sterk glede i troen sin. Det minnet meg om at Jesus møter mennesker uansett hvor de bor eller hva de eier.
Hos en familie som bodde i de verste forhold, bodde en kone som var utrolig sterk i sin tro. Hun hadde blitt frelst 5-10 år før og hadde et tett forhold med den lokale misjonæren vi reiste sammen med. Hun hadde tatt vare på en voksen mann med hjerneskade etter mange år med alkohol og rusmisbruk. Damen hadde også vondt i et øye og i knærne, så vi fikk legge hendene på knærne hennes og be, det var veldig fint.
Engelsk undervisning og lek på daycare
En annen dag besøkte vi en daycare, og det var en helt annen opplevelse enn fengselet og landsbyene. Her var det fullt av små barn som løp rundt, lo og var veldig nysgjerrige på oss. Vi prøvde å lære dem litt enkel engelsk, sang sanger og lekte mye.
Det var så fint å se hvor trygge barna var på lærerne sine, og hvordan de allerede mot slutten av timen begynte å stole på oss. De ville sitte på fanget og bli båret av oss. Selv om vi ikke snakket samme språk, gikk det veldig greit å kommunisere gjennom smil, kroppsspråk og lek. Noen av de eldre ungene kunne bra engelsk og bablet i vei for å vise alt de kunne. Det var veldig morsomt.
Her kjente jeg på hvor viktig det er å vise kjærlighet til de små – gjennom tålmodighet, oppmerksomhet og tid. Og det vistes veldig at barn ikke får like mye fysisk nærhet i Thailand som hjemme i Norge. Så mange av barna oppsøkte denne nærheten mye fordi de rett og slett ikke får det så mye hjemme.
Hva jeg sitter igjen med
Jeg er veldig takknemlig for oppstarten og alt det forskjellige Isak og Daiana har tatt oss med på. Det har vært utrolig lærerikt og fint å virkelig kunne se ekte Thailands kultur. Det har vært så oppbyggende og kunne se misjon i praksis og hvordan Gud kan gi håp og fred til noen av de fattigste i landet.
Til slutt; Tusen takk til dere i Salem Trondheim for at dere ber for oss og følger oss på reisen. Det betyr mye å vite at vi ikke står alene. Vi gleder oss til å dele mer om reisen vår etter hvert!
